Svar til Asbjørn Lund, om gnostisisme.

Midtveis i ditt svar til meg kommer du med følgende påstand:

«Men slike plager er ofte vist forbigående, og erfaringsmessig vil ca. 80% finne seg til rette med biologisk kjønn senere i livet». Har du en referanse til dette? Ut ifra det jeg kan se fra helsedirektoratets materiale fra 2015, så ser denne påstanden ut til å være en misforståelse av en studie av Wallien, Cohen-Kettenis, Drummond fra 2008.

Jeg har drøftet en del påstander om kjønn i et tidligere innlegg på verdidebatt: «Informasjon om kjønn lagt ut på Frimodig kirke sin hjemmeside.

I innlegget ditt i avsnitt 3 står det:

«Dette er for tiden et av de store spørs-målene i denne tematikken, etter at antallet med kjønnsdysfori har eksplodert, bl.a. etter at mye ble skrevet om det på sosiale media».

Etter at svensk tv hadde sendt sitt program 'transtoget', laget Uppdrag Granskning et oppfølgerprogram hvor det kommer frem at antall søknader til helsehjelp angående kjønnsdysfori, har gått ned. Programmet er lagt ut på sammlivsrevolusjonen.no: https://www.samlivsrevolusjonen.no/nedgang-i-antall-unge-som-onsker-kjonnsskifte-i-sverige/.

Dette passer ikke inn i bildet om eksplosiv økning.

Men uansett økning eller ikke, så er ikke det i seg selv et argument for gnostisisme. Så stiller du meg følgende spørsmål for å sjekke om vi er enige:

«For å si det såpass banalt at noen fler kan skjønne hva vi snakker om, blir konsekvensen av gnostisisme, slik jeg oppfatter det, at kjønn er en oppfatning som sitter i hodet, ikke noe fysisk mellom bena».

Heller ikke avvik i forholdet mellom en subjektiv opplevelse og kropp, gjør nødvendigvis noen til gnostikere. Vil du si at følgende personer også er gnostikere: En kvinne som opererer inn brystimplantasjoner for å få større bryster, og en mann som forlenger penis med en kirurgisk operasjon? I begge tilfeller må en gå ut ifra at det er manglende samsvar mellom subjektiv opplevelse og kropp.

Her er et eksempel som viser at det ikke går an å basere seg på et så enkelt bilde som du beskriver: Det er hentet fra en artikkel skrevet i Tidsskrift for Norsk lege forening i 2008 av Trond Diseth. Dette handler om barn med intersex variasjoner og ikke transpersoner, men det illustrerer likevel at man ikke kan basere seg på en så enkel oppfatning som du foreslår. Se på følgende utdrag fra artikkelen:

"I 1997 blir enkeltstående kasuistikkrapporter første gang sammenfattet i en oversiktsartikkel (4), som fikk stor gjennomslagskraft, bl.a. med forslag om nye retningslinjer (23). Her presenteres også sannheten om et tidligere mye omtalt og kjent publisert tilfelle under pseudonymet «John/Joan». «John» var en jødisk monozygot frisk tvillinggutt hvor mislykket omskjæring åtte måneder gammel resulterte i traumatisk penisamputasjon i 1968. Han ble ut fra Moneys teser og gjeldende praksis operert til jente og oppdratt videre som jente. «Joan» og foreldre gikk i årelang psykoterapi. Behandling ble gjennom en rekke publikasjoner og lærebøker fremstilt som vellykket og brukt som legitimering av Moneys teser (24), og den la grunnlaget for prosedyrer som er blitt fulgt helt opp til de senere år. Men sannheten var at pasienten gjennom hele oppveksten hadde følt seg som gutt og hatt store identitetsproblemer (4). Han gjennomførte derfor 15 år gammel en kjønnsskifteoperasjon tilbake til sitt somatiske kjønn, giftet seg, men begikk suicid i 2004 i en alder av 38 år. Dette sier mye om viktigheten av prenatal biologisk predisposisjon for senere kjønnsidentitet og kjønnsrolleatferd. Ingen av de andre kasuistikkene referert i oversiktsartikkelen (4), støtter opp under Moneys teser".

Det er ikke nødvendig å trekke inn gnostisisme for å diskutere problematikken rundt transpersoner, kjønnsdysfori og helsetilbud. Jeg synes det er selvsagt at all medisinsk behandling skal diskuteres, og kvalitetssikres. Jeg oppfatter at helsedirektoratet sine nye retningslinjer er laget med formål å kunne få gjort en slik kvalitetssikring. Man kan mene at slik behandling ikke skal forekomme, men slik jeg oppfattet ditt første innlegg, så mener du også at den nye loven angående juridisk kjønn fra 2016 er feil. Det er en lov som eventuelt vil kunne gjøre medisinsk behandling overflødig.

Men å kalle noen for gnostikere, er langt mer alvorlig enn bare å være uenige. Den løsningen som den engelske kirken har valgt, gjør det mulig å ha kirkefelleskap med mennesker, selv om man er uenige om hva det å være transperson skal bety. Gnostisisme har blitt avvist som vranglære av kirken. Mennesker som bedriver vranglære, kan man ikke ha kirke- eller nattverdfelleskap med. De kan heller ikke være prester. Derfor er påstander som dette, mer alvorlige. Jeg synes du avviser det arbeidet som den engelske kirken har gjort alt for lett. Den engelske kirken er så vidt jeg vet, det eneste kirkesamfunn som har gjort en grundig debatt om dette (drøftet i bispemøter, eller på synoder), slik som du etterlyser. Har du tatt deg tid til å lese hva de har skrevet? Det er ikke godt nok å avvise dette med at den er ‘liberal’, synes jeg.

Når det gjelder min henvisning til Jesaja, så gjaldt den bruken av skapelsesberetningen som blant annet Walker gjør i sin bok.

Baldock sin avvisning av Walker sine påstander, baserer seg på det enkle forhold at mange transpersoner trives bedre etter et skifte, enn før. Dermed faller avviket mellom subjektiv opplevelse og kropp bort. Altså er man ikke lengre gnostiker, hvis man skal følge din definisjon. Noe av bevisbyrden som du etterlyser er lagt ut i et innlegg på Aftenposten av Luca Dalen Espseth og Christine Marie Jentoft; Tallene burde tale for seg selv.