Carl Müller Frøland

40

Politisk fanatisme

Lederen i Fagforbundet Bergen ønsker å bruke straffeloven mot politiske motstandere. Hun står i en stalinistisk tradisjon.

Publisert: 10. sep 2020

I Klassekampen 18. august skriver Sara Bell, leder i Fagforbundet Bergen, om ytrings- og demonstrasjonsfrihet. Hun er opprørt over at politiet beskytter Sian (Stopp islamiseringen av Norge) under organisasjonens arrangementer.

I likhet med en lang rekke andre aktører i fagbevegelsen og på den politiske venstresiden, uttrykker Bell grunnlovsforakt. Bell og hennes meningsfeller nekter å akseptere at den grunnlovsfestede ytrings- og demonstrasjonsfriheten også omfatter sterk islamkritikk slik Sian representerer.

Når Sian-aktivister avholder en lovlig demonstrasjon, er politiet forpliktet til å beskytte dem mot potensielt voldelige motdemonstranter. Bell skriver: «Dersom politiet tillater rasister å demonstrere i Bergen sentrum, må man som minstemål kunne forvente at politiet har kompetanse til å vurdere hva en hatytring er. Vi har ikke bedt om forhåndssensur av Sian, men vi forventer at politiet har lav terskel for å stanse markeringer når straffelovens paragraf 185 blir brutt.»

Realiteten er at like lite som politiet har lovhjemmel til å bruke forhåndssensur, kan de ty til «underveissensur» av ytringer; en demonstrasjon kan kun stanses hvis politiet finner det sikkerhetsmessig nødvendig. Ved mistanke om at det er fremsatt en straffbar ytring under en demonstrasjon, må ytringen anmeldes og juridisk vurderes i etterkant. At ikke en fagforbundsleder har innsikt i slike rettslige forhold, er oppsiktsvekkende.

«Hvis byrådsplattformen i Bergen skal være verdt papiret den er skrevet på, bør politisk ledelse i Bergen straks gripe inn og vise at de mener alvor», hevder Bell. Igjen tar hun fundamentalt feil. En byrådsplattform med grunnlovsstridig innhold kan naturligvis ikke tas til følge. Lokalpolitikere kan ikke etter eget forgodtbefinnende bryte konstitusjonelle spilleregler.

Bells krav til politiet om å ha «kompetanse» på paragraf 185, er direkte urimelig. Det er umulig for en politibetjent å vurdere enkeltytringer som fremsettes midt under en demonstrasjon. Videre byr paragraf 185 på særskilte problemer, fordi dette er en svært uklar paragraf – en paragraf både Riksadvokaten og ledende politijurister har kalt juridisk vanskelig å håndtere, og som faktisk Høyesterett har sagt er upresist formulert.

Bell finner seg ikke i «at politiets praksis bidrar til å normalisere og beskytte rasistiske ytringer som ikke beskyttes av ytringsfriheten». «Det offentlige rom skal ikke brukes til å spre hat». Slik viser hun sin intoleranse for annerledestenkende. Bells uttalelser er et nytt eksempel på hvordan selverklærte antirasister driver moralsk smittevern: De søker å beskytte samfunnet mot det ser som umoralske holdninger som om det er en «allmennfarlig smittsom sykdom» (for å bruke smittevernlovens betegnelse) som skal forebygges. Slik behandles «hatefulle» meningsbærere som smittebærere som truer den moralske «folkehelsen», for spredning av negative holdninger til såkalt utsatte minoriteter setter disses liv og helse i fare. Angivelig skadelige meningsuttrykk skal utrenskes fra offentligheten, meningsforbryterne skal fratas sine grunnlovsrettigheter og jages som spedalske (slik vi har sett med Sian). Dette er politisk fanatisme som er uforenlig med kjerneverdier i vårt liberale demokrati.

Bell omfavner paragraf 185. Idéinnholdet i denne kan spores tilbake til artikkel 123 i Stalin-grunnloven av 1936 – modellen for hatytringsforbudet som ble innlemmet i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter 30 år senere etter langvarig sovjetkommunistisk press. Det er i denne stalinistiske tradisjonen Bell står med sitt militante krav om å bruke straffeloven mot politiske motstandere.


Innlegget er tidligere trykket i Klassekampen.


Carl Müller Frøland

Idéhistoriker og forfatter og én av to initiativtagere bak oppropet ”Fjern ’Rasismeparagrafen’!” (https://www.opprop.net/fjern_rasismeparagrafen)

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere