Verdidebatt

Når fest blir dom

Søndag kveld den 23. august i år, fikk jeg en melding fra en venn i Kautokeino menighet. Det var fortvilelse over dagens konfirmasjonspreken i Máze kirke som var foranledningen. Med meldingen lå en lenke til et opptak av konfirmasjonsgudstjenesten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg så en festkledd menighet og spente konfirmanter. Jeg hørte salmesang og bønn. Så kom prekenen. Sokneprest Bjarne Gustad advarte mot skilsmisse, homofili, abort og kjønnsskifte. Det er i seg selv imponerende å klare å dekke alle disse temaene i én preken, men soknepresten tok de ti bud til hjelp, og temaene kom som forklaringer til budene.

I Den norske kirke har vi ulikt syn på mange ting. Blant annet både skilsmisse, homofili, abort og kjønnsskifte. Både soknepresten, de som deler hans syn og de som ikke gjør det, har anledning til å la sitt syn komme til uttrykk i undervisning og forkynnelse. Det er det ikke tvil om. Det betyr imidlertid ikke at det alltid er like klokt å bruke prekestolen til dette, og kanskje særlig ikke på en konfirmasjonsdag, en festdag i familien, kirken og i lokalsamfunnet.

Preken er i all hovedsak enveiskommunikasjon. Tilhøreren gis ikke mulighet til å gå i debatt med predikanten, han eller hun får uforstyrret og uimotsagt komme med sitt budskap. Det er derfor spesielt viktig å utvise skjønn i forhold til hvordan man uttaler seg om et hvert sensitivt spørsmål fra prekestolen, - under enhver omstendighet. Det som er spesielt forstemmende i denne saken er at soknepresten bruker konfirmasjonsdagen som en anledning til å bringe dom over mennesker i kirkebenken. Det fremstår som blottet for empati og omsorg for enkeltmennesket og for menigheten.

I kirkerommet denne dagen satt det mennesker som ble tråkket på. Noen av oss som har hørt prekenen, har grått og vært rasende på vegne av og sammen med dem.

Den norske kirke inngikk i 2017 et kompromiss med seg selv når det gjaldt synet på likekjønnet vigsel. Vi ville prøve å holde kirken sammen til tross for vår uenighet. Når soknepresten velger å fordømme homofili i sin konfirmasjonspreken på denne måten, og i ettertid også forsvarer sitt valg, er det vanskelig å se at dette er respekt for ulike syn, slik vedtaket fra 2017 forutsetter.

Som prest med LHBT-identitet, er det fristende å bringe fram et annet perspektiv: Jeg må erkjenne at mitt arbeidsmiljø blir betydelig forringet av at prester kan bruke prekener til å underkjenne mitt liv. I dag vil jeg imidlertid snakke for menneskene samlet i Masi/ Máze kirke denne dagen og for Kautokeino/ Guovdageaidnu menighet og deres konfirmanter. De fortjener bedre enn det vi ble vitne til 23. august.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt