Verdidebatt

Hva avgjør om en er gnostiker?

I et innlegg nylig på VD, ble det bombastisk hevdet: "Kristne transpersoner er ikke gnostikere." Innlegget kan for meg summeres slik. Kategori X er ikke Y. Dette slås bare fast, uten å gå nærmere inn på hva Y eller, i sin fullstendighet, X -innebærer. Om en tar det bokstavelig, føyer innlegget seg inn i en lei tendens mot et stadig mer korporativt samfunn, der visse meninger ikke skal aksepteres. Det er i så fall slutten på demokrati og ytringsfrihet, i det minste for noen grupperinger. De som angripes for sine meninger her er, ikke uventet, konservative. Om det er noen som misforstår, er det underforstått dem.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I et nylig innlegg her, hevdes det resolutt at "Det må slås fast at kristne transpersoner ikke er gnostikere." Den eneste argumentasjonen jeg kan spore, er at den engelske kirke ikke nevnte noen bekymring for gnostisk vranglære i 2002, da de behandlet en transperson som var prest. Samt at "sammenkoblingen mellom gnostisisme og transpersoner, kan skyldes misforståelser om kjønn." Hvilken rett gir det til å komme med en absolutt påstand i sakens anliggende?

Til det første argumentet må sies at fravær av bevis, ikke er bevis for fravær. Det kan være at man ikke så sammenhenger såpass tidlig, som det man har gjort det siste tiåret i USA. Det er godt mulig det foreligger noen misforståelser om kjønn, spørsmålet er hvem eller hva som er misforstått/misforstår? Jeg siterer herfra: "Ifølge gnostikerne er menneskets livsmål at sjelen eller den guddommelige gnist skal frigjøres fra det fengsel som den materielle og kroppslige verden er, og vende tilbake til den transcendente, åndelige verden. Forutsetningen for dette er at mennesket får kunnskap om tilværelsen og sin egen oppbygning, det vil si at det består av en forgjengelig del, legemet, og en uforgjengelig del, sjelen. Denne dualismen er karakteristisk for gnostisismen."

Hvorfor passer ikke dette i forhold til transpersoner? Jeg siterer om dem, fra starten  Store norske leksikon -her: "Transpersoner er personer som har en kjønnsidentitet som er forskjellig fra det kjønn som er tillagt dem ved fødsel basert på kroppslige kjennetegn" Det springende punktet synes da å være hvordan en 'kjønnsidentitet' kan være ulik "det kjønn som er tillagt dem ved fødsel basert på kroppslige kjennetegn" En slik identitet vil være knyttet til hjernen og de oppfatninger en har om eget kjønn. Dersom den oppfatningen strir mot deres biologiske kjønn, har man en konflikt mellom identitet og  materie (kroppslige kjennetegn). Dersom denne identiteten bare skyldes fysio-kjemiske spor i hjernen, er det mismatch mellom to materielle forhold det er snakk om. Hvorfor skal så identiteten ha forrang framfor biologien  (kroppslige kjennetegn)? Endringer av hjernemøstre kan forekomme, mens biologien ligger fast.

Skal 'identiteten' ha forrang framfor biologien, slik det nå er åpning for i lovverket,  må dette godtgjøres/grunngis på noe vis. Jeg har vanskelig for å forstå at det kan gjøres, uten dermed å mene at en persons bevissthet om seg selv, altså en rent subjektiv oppfatning, skal overgå kroppens kjennetegn. Da er man straks inne i den tankegang at den materielle og kroppslige verden er et fengsel som tanken må frigjøre seg fra, før den kan vende tilbake til den transcendente verden (jfr. gnostisisme). Hvorvidt man vedkjenner seg ord som sjel, eller ikke, er ikke poenget her. Poenget er at ens person identitet, det bildet man har av seg selv, er en forestilling som har høyere verdi enn materielle uttrykk. For meg er det en gåte hvordan dette kan begrunnes i forhold til materialisme. Men det var ikke saken her.

Det vi forhåpentlig er enige om, er at kristendom er ulikt gnostisisme. Det ble slått fast på kirkemøtet i Nikea (325 e.Kr). Kristent syn på skapelsen er at den fysiske menneskekroppen er skapt av den eneste Gud (monoteisme). Den er dermed opprinnelig et uttrykk for hvordan Gud ville vi skulle være. Kristne ser i Bibelen at det er en nær sammenheng mellom det mentale (sjel, ånd) og kropp (1Tess 5,23). Siden syndefallet, som vi alle preges av på ulike måter, er det imidlertid kommet inn mye som ikke er etter Guds opprinnelig gode vilje.  Vi kjenner nå til at livsvilkår og sosiale faktorer, kan påvirke kroppsuttrykk og dermed forestillinger om seg selv, via epigenetiske mekanismer -her, i tillegg til genetikk (via mutasjoner etc.). Dermed kan den enkeltes oppfatning av seg selv, være i motstrid med de to opprinnelige kjønn som Gud skapte (1Mos 1,27). For ordens skyld: Det synes her klart at mannen opprinnelig var 'bare' mann, og kvinnen kvinne (ikke begge deler eller kombinasjoner).

Om man som kristen ikke vedkjenner seg å tilhøre den skaperorden som  mann eller kvinne, som Gud fastsatte, blir det etter min oppfatning et spørsmål om å sette egen oppfatning om seg selv, over den opprinnelige Gud-skapte. Å ikke gjøre det, kan være et kors å bære for kristne transpersoner, men om man i likhet med materialistiske transpersoner, tar skrittet fullt ut, og hevder at ens egen oppfatning står utenom Guds skaperordning, så blir det en logisk selvmotsigelse. En kaller seg kristen, men setter egne forestillinger høyere, enn både Guds skaperordning og materien, den fysiske kroppen, som opprinnelig er skapt av ham. Enten man kaller seg kristen eller ikke da, er man i realiteten mer over i det gnostiske. Spesielt lett er dette ikke, nettopp derfor kan man ikke autoritativt slå fast at "Kristne transpersoner er ikke gnostikere".

I sin redegjørelse om sosialt kjønn (gender) siteres fra nevnte innlegg: "Det er vårt klare inntrykk at både aktivister og transpersoner er smertelig klar over kroppens og biologiens begrensninger." Det er en oppfatning man kan ha, men på UIA undervises nå, med offentlig støtte, at det finnes 7 kjønn -her. I norsk FB-sammenheng opererer man med 56 ulike varianter -her. Det virker som man er i stand til å tøye biologiens begrensninger langt.

Mer om politisk bakgrunn for saken -her.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt