Skal religioners teologi kontrolleres politisk i Norge mer enn hva dens skrift/bibel sier?

Skal religioners teologi kontrolleres politisk i Norge mer enn hva dens skrift/bibel sier?

Jeg er for at religioner i Norge skal respekteres enten de er kristne, hinduer, jøder, muslimer eller en hvilken som helst annen religion, vel og merke så lenge de ikke bryter med norsk lov. Akkurat her ligger problemet. Det synes å være økt politisk interesse for at trossamfunn ikke skal få ha sin teologi i fred, men skal forholde seg til staten. Jeg vil ta eksempler fra islam og kristendom:

Islam:
Når kvinneopprøret blant somaliske kvinner fant sted, var det fordi de ikke likte at Islam faktisk ble praktisert bokstavtro. I Islam er det for det meste menn som styrer rundt i verden. Kanskje fordi koranen selv sier: «Menn er kvinners formyndere», (4:34). Så langt jeg forstår falt dette kvinnene tungt for brystet, og Istedenfor å melde seg ut av trossamfunnet, ble den somaliske moskéen klaget på. De ønsket at Norske lover skulle blandes inn i religionen. Jeg skulle ønske en tydeliggjøring av Islamsk råd om hva koranen egentlig sier om kvinner som ledere i en menighet.

Kristendommen:
En merknad først: De kristnes kjøreregler er beskrevet i deler av nytestamentet, og kalles Den Nye Pakt. Den gjaldt etter Jesus død og oppstandelse, og er omtalt av Jesus selv og apostlene. I praksis vil det si at vi ikke følger Moseloven i GT som kunne gi mennesker dødsstraff.

Den Norske kirken har blitt presset i mange tiår til å ikke bryte med normer og regler i samfunnet, og har blitt avskåret fra å følge bibelen bokstavtro. Dette gjelder abort, likekjønnet vigsel, likestilling, forkynnelse (ikke lov til å innby til frelse) samt tukt (at en medlem blir snakket til grunnet dårlig oppførsel, noe som bibelen praktiserer)

Kristne frimenighetene opplever også at de blir upopulære, og blir gjerne stemplet som overgripere hvis de er bokstavtro praktiserende.

DEBATT:

Er vi egentlig på vei bort fra full religionsfrihet i Norge? Skal en religion knebles av staten?

Hils på min fantasimenighet som jeg kaller menigheten ørefik:
Hvis jeg vil starte en menighet der alle får en ørefik når de kommer inn i lokalet, samt at alle må gi meg 20 prosent av lønnen sin, ja da er dette faktisk lovlig ifølge norsk lov så lenge medlemmene samtykker til dette. Hvis ikke dette passer deg, ja da trenger du ikke å komme i min fantasi menighet. Plutselig så er det en av medlemmene som sier til meg: Pastor! «Dette kan du ikke gjøre. Jeg vil klage til staten» Min konklusjon blir da at dette blir jo helt meningsløst. Skal staten virkelig få lov til å blande seg inn i en religion som folk frivillig kan gå ut av? Vel saken er ikke så enkel. Problemet er at medlemmene i menighetene av og til får barn, og de kan ikke velge.

Vi trenger religionsfrihet i Norge, det kan vi ikke ta fra mennesker, men er det riktig at staten skal blande seg fordi barna ikke kan bestemme selv? Er det riktig at staten skal blande seg inn fordi vi ikke liker religionens teologi, og at den kanskje ikke passer inn i et moderne samfunn? Å nekte likekjønnet vigsel, fraråde abort, samt manglende likestilling mellom mann og kvinner klinger dårlig i vårt samfunn selv om det finnes i ulik grad både i bibelen og koranen hvis skriftene skal følges bokstavtro.

MIN PESONLIGE KONKLUSJON:
Min personlige mening faller egentlig på utsiden av debatten, men kan godt leses for spesielt interesserte. Den kan ellers fjernes av moderator om innlegget blir for langt.

Islam med sin koran sier:
"Å dere som tror, adlyd Allah og adlyd Sendebudet og dem som har myndighet blant dere..." (Koranen, kapittel 4, vers 60)

Tydelig nok, så sier koranen at muslimer skal underordne seg landets lover. Moralske normer og bud finnes også i koranen. Av hva jeg leser, så synes det at muslimer ønsker å følge Norges lover, samt følge sine egne lover og bud. Kan en kvinne være leder over en mann, eller sitte i menighetens styre? Hva sier koranen? «Menn er kvinners formyndere», (4:34). Da skulle vel strengt tatt muslimer praktisert dette mer nøye, men er blitt presset til å følge norske lover om likestilling til og med av sine egne.

Kristendommens bibel sier:
Rom 13,1-2 Hvert menneske skal underordne seg de styrende myndigheter. For det er ingen øvrighet uten at den er fra Gud, og de myndighetene som finnes, er innsatt av Gud.

Likevel så er det en balanse her. Det ser vi tydelig da apostelen Peter fikk streng beskjed om å ikke forkynne Jesus av myndighetene:

Apg 5,28 «Gav ikke vi dere streng ordre om at dere ikke skulle undervise i Dette Navnet? Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære, og dere har til hensikt å føre Dette Menneskets blod over oss!»

Svaret til Peter var likevel dette:

Apg 5,29 Men Peter og de andre apostlene svarte og sa: «Vi skal lyde Gud mer enn mennesker.

Landets lover skal følges, men hva kristendommen angår skal vi ha lov til å praktisere den fritt, så lenge vi ikke praktiserer drap, vold og psykisk terror. Det vil i praksis for kristne si den nye pakt som er gjengitt fra Apostlenes gjerninger etter Jesu død og oppstandelse. Den gir oss lov til å formane, tukte (utvise fra menigheten, irettesette skarpt, sette betingelser for videre medlemskap), men hovedbudskapet er likevel nestekjærligheten og tro på Gud. Dødsstraff praktiseres ikke lenger, fordi vi lever etter den nye pakt gjengitt i deler av Ny Testamentet.

Andre trossamfunn burde få lov til å praktisere sin religion i fred så lenge de ikke praktiserer drap, vold og psykisk terror.

Vi skal ellers ha lov til å praktisere ting som ikke klinger godt ellers i samfunnet. Det kalles religionsfrihet. Barna kan oppdras i lett kontakt med religionen (de skal få lov til å være barn), men uten at de skal ta skade av det. De tyngre delene av religionen skal barn spares for. Hva bibelen angår er også dette dens anbefaling. Bibelen snakker om spedbarn i troen, og fysisk små barn vil naturlig falle i innenfor den kategorien også:

Hebr 5,13-14 For hver den som bare får melk, er ukyndig i rettferdighetens ord, for han er et spedbarn. 14 Men fast føde er for dem som er fullvoksne*, det vil si dem som gjennom bruk** har trent opp sansene sine til å skjelne mellom godt og ondt.

Dette synes menighetene stort sett å klare ganske bra med noen få unntak.

Vi burde ikke krangle som kristne angående likekjønnet vigsel, abort, likestilling, men la dette heller deles opp i forskjellige trosretninger innenfor kristendommen. Konservativ og strengt, og så kan folk selv bestemme hva de vil tilhøre.