Martin Enstad

28

Det viktigste er et godt arbeidsmiljø

Det er forskjell på å ha meninger om en sak og å ha et kjønn, og dermed «være» saken som drøftes. Det ene kan legges vekk for arbeidsmiljøets skyld, det andre kan ikke.

Publisert: 4. sep 2020  /  558 visninger.

Bjarte Hetlebakke spør på Verdidebatt om Presteforeningen er en fagforening kun for prester med korrekte meninger, det kan jeg avkrefte. Men vi er – som fagforeninger flest, opptatt av våre medlemmers arbeidsmiljø

Bakgrunnen for mitt innlegg i Vårt Land den 2. september er at det med ujevne mellomrom henvises til de såkalte kjørereglene, og at disse omtales som Presteforeningen sine kjøreregler, senest av sokneprest Bruun i Dagsnytt 18 den 27. august og preses Fykse Tveit i intervju med Vårt Land den 28. august. I år er det 16 år siden Presteforeningen vedtok at disse «kjørereglene» ikke lenger er våre, og vi så et behov for å tydeliggjøre at dette ikke er vår veiledning. Da ble det også naturlig å tydeliggjøre hva som vil være vår inngang til slike spørsmål i dag, nemlig at menn og kvinner har lik adgang til prestetjenesten i Den norske kirke, og at arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjelder også i kirken.

Hetlebakke kobler i sitt innlegg dette opp mot sokneprest Bruun og situasjonen i Sogndal. Det er en kobling jeg ikke har gjort. Sokneprest Bruun har selv valgt å søke offentlighet om sitt syn på denne saken ved å skrive om dette i Vårt Land den 24. august, og delta i Dagsnytt 18. At Presteforeningen offentlig må avklare sitt forhold til kjørereglene etter at Bruun har omtalt dem er muligens belastende for Bruun, men ikke mer enn det som følger naturlig ved å melde seg på i et offentlig ordskifte i såpass profilerte medier som Vårt Land og Dagsnytt 18.

Hetlebakke tematiserer også domprost Lægdene sitt forslag om at menn som er mot kvinners prestetjeneste ikke skal ordineres eller ansettes i Den norske kirke. Presteforeningen har ikke tatt stilling til dette forslaget.

Den norske kirke som trossamfunn har kun ett syn på kvinners prestetjeneste, og det er at den er ønsket på lik linje med menns prestetjeneste. Da må kvinner som er kalt til prestetjeneste kunne forvente at sammenhengen mellom deres kjønn og tjeneste ikke stadig skal bli en «sak» ved lunsjbordet, når arbeidsoppgaver skal fordeles eller når kolleger samles til fellesskap i arbeidstiden. Selv om det er rom for ulike teologiske posisjoner plikter alle ansatte å bidra til et godt arbeidsmiljø. Dette gjelder selvsagt uavhengig av hvilket teologisk syn man har, men det er altså forskjell på å ha meninger om en sak og å ha et kjønn, og dermed «være» saken som drøftes. Det ene kan legges vekk for arbeidsmiljøets skyld, det andre kan ikke.

Hetlebakke gjør også rekruttering til et tema i sitt innlegg, og spør om vi har råd til å miste unge prester med dette synet. Jeg synes det er en forenkling av problemstillingen. Jeg tror ikke det bidrar positivt til rekrutteringen til presteyrket hvis kirken skal være den siste arbeidsplassen i Norge der kvinner skal oppleve av deres kjønn er en «sak».

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere