Verdidebatt

Mørkemannsteologien i Den norske kirke

Domprost Stig Lægdene (VL 13.08.20) og teolog og feminist Gyrid Gunnes (VL 31.08.20) baner vei for å få Den norske kirke (Dnk) til å gå inn for en verdig feiring av 60-årsdagen for utnevnelsen av den første kvinnelige presten i Norge. Feiringens høydepunkt skal være å få kirkemøtet til endelig å stenge adgangen til ordinasjon av mannlige teologer som reserverer seg mot felles altertjeneste med kvinnelige prester.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ajour med tidsånden
«Det var forståelig» sier Lægdene, «at man i Dnk en god stund lot tiden arbeide for kvinnelige prester».   Det er altså tidsånden Dnk setter sin lit til. 60 år er mer enn nok! «Kvinneprestmotstanderne» er utdatert! Generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Åge Müller-Nilssen (Verdidebatt 24.08.20) slutter seg til og sier det i klartekst: «… det er godt at man finner ordninger som gir nok tid til at vanskelige saker kan modnes, og at folk får hjelp til å endre oppfatninger».

Ja, tidens mektige ånd er særdeles hjelpsom i slike saker! Den arbeider nå virkelig for store endringer i folkekirkens tro og liv! Og tidens stemning og ånd må en folkekirke som vil favne hele folket, være særlig lydhør for. To tusen års bibelforståelse og tradisjoner fra apostlene av må derfor vike når tidsånden krever det.

Tunge aktuelle saker akkurat nå er synet på loven om selvbestemt abort, kvinnelig prestetjeneste og «likekjønnet ekteskap». For de to siste har Dnk «omsorgsfullt» gitt sine etternølere en overgangstid i tiltro til tidsåndens effektive virkning. Som folkekirkens ideologer for noe tiår siden har satt sin lit til at «tiden arbeider for kvinnelige prester», setter dagens kirkeledere sin lit til den samme ånd når det gjelder «likekjønnet ekteskap». Men de som enda ikke er kommer ajour med tidsånden i dette spørsmålet, får nok heretter neppe 60 år på seg til å endre oppfatning.

En strek i regningen
Likevel, for ledelsen i Dnk er det en irriterende strek i regningen at det, etter hele 60 år, enda finnes enkelte mannlige prester som tidsånden ikke helt biter på og som av og til stikker hodet fram. For de minner kirkens strateger om det ubehagelige faktum at det faktisk finnes solide tekster i Skriften som i den kirkelige tradisjonen helt fra apostlene av har gitt mannen den oppgaven å være husfar i menigheten. De liker dårlig å bli minnet om at de også i 2020 er i mindretall i sin kjønnsideologi. De store klassiske kirkesamfunnene og de fleste kristne på jorden vil slett ikke lytte til dem og innrette seg på samme måte etter den nåværende verden. Tvert imot holder de, med Skriftens og tradisjonens åndelige innsikt og dype glede, fortsatt fast på disse apostoliske tekstene som fullt ut gjeldende den dag i dag og til evig tid.

En kirke som samler skatter på jorden
Disse tekstene, som for lengst er slettet fra Dnk's tekstbok, leses av flertallet kristne i verden i lys av Skriftens kjærlighets- og ekteskapsdrama gitt oss fra Bibelens først til siste side. Mann og kvinne i ekteskapet er ifølge apostelen Paulus' ord i Ef 5,21-33 et avbilde av "et stort mysterium":  Kristus (brudgommen)  og kirken (bruden). Kirken er den nye Eva (Maria). Hele Skriften handler dermed dypest sett om kvinnen, ikke om mannen. Og i dette mysteriet inngår prestetjenesten i mannens skikkelse som en vakker og dyrebar skatt i himmelen.  Men å samle skatter i himmelen er ikke folkekirkens sterkeste side. Skattene på jorden synes å telle mest. Deres egen kjønnspolitiske agenda på verdens premisser synes viktigere enn det hellige bryllup i himmelen.

60-års jubileum  og 100-års mausoleum
Ef 5,21-33 er selve kjerneteksten i NT om Kristus og kirken som et stort mysterium i evangeliets dype budskap. Apostelen viser til at dette mysteriet er åpenbart for oss nettopp i det kristne ekteskapet mellom mann og kvinne. I dette mysteriet henger alt sammen med alt. Dermed ligger embetsteologiens dypeste sannhet og hemmelighet også skjult her. Denne nå så utskjelte teksten, i tidligere tider den mest sentrale lesning i enhver vigsel, ble fjernet fra alterboken og lagt i graven av Dnk's kirkepolitikere og tidsånden for hundre år siden.  Nå, ved denne sentrale bibeltekstens 100-års mausoleum, bes kirkemøtet fullføre sin kjønns- og likestillingsideologi ved å feire sine stolte 60 år med kvinnelige prester med et lenge etterlengtet vedtak. Møtet bes vedta et endelig nei til ethvert livsrom i Dnk for mannlige prester som, bundet av Skriften og tradisjonen, ikke kan dele altertjeneste med kvinnelige prester. Jeg er ikke i tvil om at et slikt vedtak ved denne flotte anledningen vil gjøre 60-årsjubileet til en stor suksess.

Slik vil Dnk sette et endelig segl på graven for den kristne tros store mysterium. Ef 5,21-33 og beslektede tekster skal aldri mer se dagens lys i Dnk!  Sannheten om evangeliets dype mysterium, skjult og åpenbart i mann og kvinne skapt i Guds bilde i ekteskapet, blir nå korsfestet på ny og skal i fullstendig taushet hvile i en forseglet grav så lenge Den norske folkekirke består.

Tidsånden har gjort sitt verk og gleder seg.  Nå blir Guds ord endelig kneblet. Det plagsomme lyset slukkes!

Fra nå av må steinene rope!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt