Bjarte Hetlebakke

2

PF - En fagforening kun for prester med korrekte meninger?

PF og Martin Enstad fraskriver seg de såkalte kjørereglene for samarbeid kvinnelige prester. I iveren etter å sikre godt arbeidsmiljø for kvinner skaper han dessverre nye ofre for dårlige arbeidsvilkår.

Publisert: 2. sep 2020

Martin Enstad og Presteforeningen (PF) er ivrig etter  å fraskrive seg de såkalte kjørereglene som har sikre et ok samarbeidsklima mellom kvinnelige prester og prester som av teologiske grunner mener at prestekallet er for menn. Sokneprest Bruun og flere andre står for noe som ikke er "inn" lenger. Domprost Lægdene som startet denne debatten hevder at det å mene kvinner ikke har adgang til prestetjeneste ikke hører hjemme i 2020 - logisk sluttet blir det da slik at prester som mener dette heller ikke hører hjemme. Logikken til Lægdene er altså: vi har noen som mener noe vi ikke liker, noe som er diskriminerende. Løsningen blir da å diskriminere dem, og å stenge dem ute, istedenfor. Er det en raus og åpen folkekirke verdig?

Noen vil gjerne innvende at det er nokså trangsynt å mene at kvinner ikke har adgang til prestetjeneste. Men prester som mener dette jobber i Den norske kirke (Dnk), samarbeider godt med både kvinnelige og mannlige kollegaer og medarbeidere. De gjør en viktig og god jobb i en tid da det i større og større grad er pensjonistene som holder prestetjenesten flytende. Har Dnk råd til å miste unge prester som Mikael Bruun?

Martin Enstad nevner ikke sokneprest Bruun og situasjonen i Sogndal direkte - men den ligger klart mellom linjene. Godt og likestilt arbeidsmiljø er viktig og lovfestet. Men i iveren etter å poengtere dette stempler PF prester som Bruun og andre som de som lager dårlige arbeidsvilkår. Er det en fagforening verdig?

Både Mikael Bruun og Sverre Langeland har de siste ukene argumentert for sine syn, gjort det PF sine profesjonsetiske retningslinjer sier: arbeidet selvstendig med teologien og sitt fag, i dialog med den andre og tiden vi lever i. De har landet på et annet standpunkt enn det gjengse (noe både preses, Bjørgvin biskop, PF og mange andre har poengtert) men hvorfor skal det ikke være plass til dem i Den norske kirke? 

Det er trist å se at Dnk gang på gang ikke makter å være den rause og åpne folkekirken som den så høylytt og frimodig hevder å være. Og det er trist at folk melder seg ut av kirken fordi de ikke takler annerledes meninger - og ikke ønsker en prest som tenker annerledes til å være konfirmantleder. Bjørgvinbiskop Halvor Nordhaug sier det nokså treffende til NRK: "Eg lurer på kor dette samfunnet hamnar om vi skal ha det perspektivet at vi ikkje vil bli undervist eller snakke med nokon som har eit anna syn enn meg sjølv". 

Jeg er ganske sikkert på at det vil bli flere utmeldinger i protest rundt denne saken, både for og imot. Særlig om biskopene i oktober legger opp til ordinasjonsnekt for prester som ikke vil samarbeide med kvinnelige prester slik man gjør i Sverige. Resultatet har vi allerede sett i svensk kirkeliv: flere utmeldiger, større frimenigheter og en folkekirke som i raushetens navn stenger ute de meningene som ikke passer inn. Er det dit vi vil?


Bjarte Hetlebakke

Sokneprest i Gjesdal/PF tillitsvalgt i Jæren prosti


11 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere