Upresist om det okkulte

Det han skrev i Vårt land om det okkulte, var en sammenblanding av helt ulike fenomener. Mye kunne vært kommentert om hver av de retningene han beskrev, men jeg vil begrense meg til å markere et tydelig hovedskille.

Vår virkelighet består både av en fysisk og en ikke-fysisk dimensjon. Vi har ganske omfattende kunnskap om det fysiske, men vår innsikt i det ikke-fysiske er svært begrenset. Dette siste er et område som er skjult for de vanlige sansene, og som derfor kan kalles okkult. Et ord som etter min ordbok betyr nettopp skjult. Men i dag brukes ordene okkult og okkultisme i en rekke ulike sammenhenger, og de brukes også ofte på en nedlatende måte. I vårt språk er dette upresise begreper som jeg selv unngår å bruke. Men grovt kan vi dele dette området i to hovedområder som jeg vil kalle henholdsvis magi og erkjennelsesøsken.

Magi innebærer gjennom ritualer, bønner og besvergelser å prøve å påvirke den fysiske verden med krefter fra den ikke-fysiske. Det finnes hvit magi hvor hensikten er å bidra til noe godt og det finnes svart magi hvor hensikten er det motsatte. I radioprogrammet «Tett på» var det for ikke lenge siden et innslag om samer som fryktet at de ble utsatt for ganning, en form for svart magi. Selv har jeg ikke noe forhold til magi med unntak av at jeg går regelmessig til nattverd.

Min interesse er å tilstrebe økt forståelse av det ikke-fysiske. Det finnes mennesker som har utviklet mer eller mindre gode evner til å sanse i dette området. Selv har jeg valgt å undersøke den kunnskapen Rudolf Steiner har gitt gjennom antroposofien. Jeg valgte Steiner fordi han forbyr blind tro og oppfordrer til selvstendig tenkning. Han anerkjenner naturvitenskapens resultater og viktigheten av Kristus i vår tid. Andre lytter til andre, men vi har et felles ønske om økt forståelse. Selv opplever jeg det som svært provoserende når min erkjennelsebestrebelse blir blandet sammen med døde kråker og andre forsøk på å skape magiske ritualer.