Verdidebatt

Tilleggsforslag til straffeloven

I justiskomiteen ligger det nå inne et forslag om at "kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk" skal tas inn som straffbart diskrimineringsgrunnlag i flere paragrafer, deriblant paragraf 185 om hatefulle ytringer. Dette skal behandles nå i høst, og har høringsfrist 17.sept 2020.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tilleggsforslag til straffeloven . 

I justiskomiteen ligger det nå inne et forslag om at «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» skal tas inn som straffbart diskrimineringsgrunnlag i flere paragrafer, deriblant paragraf 185 om hatefulle ytringer. Dette skal behandles nå i høst, og har høringsfrist 17.sept 2020. Frist for å melde seg på høring er satt til 10.sept. Gå inn på stortingets nettside og søk om å delta.

Paragraf 185 har en strafferamme på fengsel i inntil 3 år for å «true og forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt». Det nye forslaget som fremmes, er at ytringer som rammer noens «kjønnsidentitet» eller «kjønnsuttrykk» på denne måten, nå skal omfattes av paragrafen.

I første omgang kan dette se uskyldig ut. Man kan tenke at det er riktig å sørge for at sårbare personer ikke skal mobbes. Men hvis man ser litt nøyere etter, så finner man at her ligger det en alvorlig fallgruve.

Slik loven er nå, er ingen konkrete grupper nevnt. Det nye i dette forslaget er at en bestemt gruppe tildeles en særposisjon. De skal få særlig beskyttelse. Å velge ut en gruppe på denne måten er i utgangspunktet urettferdig i forhold til resten av befolkningen. Denne konkrete gruppa skal gis myndighet til selv å definere hva som er hatytringer eller krenkende utsagn. Og det er oppsiktsvekkende. Hvis for eksempel Sandra føler seg krenket, så er det Sandra som avgjør om dette er en hatytring eller ikke. Ingen kan overprøve det, for det er følelsene til Sandra som teller. Rettsapparatet har ingen myndighet til å overprøve følelsene til Sandra. Ved å henvise til sine følelser kan Sandra bestemme hvor grensene til ytringsfriheten går. Å tildele enkeltpersoner en slik rett, blir helt feil.

Vi har nå fått to seksualideologier i landet vårt. Den ene er tokjønnslæren, læren om at det i utgangspunktet kun er to kjønn, mann og kvinne. I tillegg har vi fått transbevegelsens lære. Dette er læren om seksualitetsmangfold. 

Tokjønnslæren er transbevegelsens største utfordrer. Transbevegelsen viser ingen vilje til å akseptere tokjønnslærens rett til fortsatt å ha en plass i samfunnet. Derfor vil alle utsagn fra personer som markedsfører tokjønnslærens budskap, bli vurdert som hatytringer og krenkende utsagn. Det vil gi politianmeldelser, påfølgende rettsbehandling og straffeutmåling. Siden det er følelsen av å være krenket som teller, er resultatet i en slik konflikt gitt. Tilhengerne av tokjønnslæren vil bli dømt og straffet. På denne måten kan transbevegelsen ganske raskt klare å kneble til taushet alle de som mener at menneskene er født som mann eller kvinne. For hvem vil utsette seg for anmeldelser, rettssaker og eventuelt fengsel.

Vi lever i et demokrati. Ytringsfrihet er selve bærebjelken i demokratiet. Et demokrati skal gi mulighet for meningsmangfold. Menneskene i et demokrati må lære å tåle at andre mener noe annet enn en selv. Transbevegelsen må tåle at mange fortsatt holder fast på tokjønnslæren, og at denne læren fritt kan forkynnes, på samme måte som de selv har rett til å hevde sin egen lære. Politikerne må vise en klar demokratisk tenkning i møte med disse to seksualideologiene, og offentlig slå fast at det fortsatt er lov å forkynne tokjønnslæren.

Utgangspunktet for endringsforslaget av paragraf 185 er å få slutt på all mobbing av transpersoner og skeive. Det som imidlertid ikke er tatt med i vurderingen, er at det er et skjæringspunkt mellom mobbing og andre menneskers rett til å uttrykke uenighet i sak. I vårt samfunn er det full frihet til å uttrykke uenighet i sak. Det er dette vi kaller ytringsfrihet. Å la enkeltmenneskers følelser få fastsette hva som er innenfor ytringsfriheten er uakseptabelt. Derfor må paragraf 185 ikke endres.

Jorunn Hasle

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt