Knut Alfsvåg

43

Ateisten som apologet

Ateisters gudsforestilling er et interessant tema. Deres ateisme er vanligvis tydelig styrt av den gudsforestilling de tar avstand fra. Det kan derfor være stor forskjell mellom kristen, jødisk og muslimsk ateisme

Publisert: 31. aug 2020

Lars Alms (VL 27.8.) ateisme er tydelig kristen. Det er den kristne tanke om Gud som kjærlig og allmektig som er hans utgangspunkt for å skrive ut Guds moralske vandelsattest. Gud består ikke prøven, og må derfor finne seg i å bli fradømt sin eksistens.

Svaret kan knapt overraske noen, og i hvert fall ikke noen som kjenner sin Bibel. At Gud som opphav til alt som fins, skulle framtre for oss som moralsk entydig, er en tanke som knapt har foresvevet noen av de bibelske forfatterne. På dette punkt gir Alm et sterkt forsvar for den bibelske gudstanke, noen han selv uttrykkelig gjør oppmerksom på med sitt sitat fra Jesaja 45,7.

Alm avviser også at ondskapen i verden kan forklares med en henvisning til menneskets frie vilje. Også på ette punkt gir han uttrykk for en kristen, bibelsk forankret virkelighetsforståelse. Bibelen framstiller ikke det onde som en makt vi ikke kan frigjøre oss fra simpelthen ved å ta en beslutning om det. At dette ytterligere kompliserer forståelsen av Guds forhold til det onde, er også de bibelske forfattere innforstått med.

Av dette trekker Alm den slutning at bortfall av gudstro forstått som en rasjonelt begrunnet antagelse om Guds godhet, må forstås som en seier. Også dette er et godt bibelsk poeng. Dersom Alm er interessert i flere bibelsitater som begrunner hans gudsbilde også på dette punkt, kan han ta for seg Jobs bok.

Alm og de bibelske forfattere er altså enige om at det ikke går noen tankens entydige vei fra refleksjoner over verdens moralske tvetydighet til en enkel gudstro. Det er et viktig apologetisk poeng, og Alm skal ha takk for å framstille dette så tydelig og så klart i samsvar med en kristen virkelighetsforståelse.

Når Bibelen og de kristne trosbekjennelser likevel oppfatter gudstanken som meningsfull, har dette helt andre grunner. Jeg skal her kort peke på to. Verden fins, og det er derfor ikke helt urimelig å forestille seg at den også har et opphav, selv om det knapt er mulig å bestemme dets moralske karakter på en enkel og entydig måte. Og Bibelen inneholder fortellinger som evner å gi mennesker tro på det godes seier selv om den ikke kan rasjonelt begrunnes.

Som Alm så riktig påpeker, kommer ethvert forsøk på å begrunne en rasjonelt entydig gudstanke til kort. Men det er ikke gitt hvilken konklusjon en bør trekke av det. Troen på menneskets fornuft som den definitive ledestjerne er selv en myte som kan trenge sine kritiske motforestillinger.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3713 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
17 dager siden / 1251 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
23 dager siden / 904 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
15 dager siden / 859 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
15 dager siden / 659 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
27 dager siden / 572 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 546 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere