Verdidebatt

Til krig med papp-skjold og plastikk-sverd

Foreningen Skaper som fronter teorien om at Bibel og naturvitenskap vitner om et ungt univers (mellom 6.000-10.000 år gammelt, teorien også kalt 'kreasjonisme') har presentert sin nye lærebok for ungdomsskoleelever i alderen 13-16 år. Foreningen forteller om skoler som allerede har kjøpt inn boken. Dette er en oppfordring til alle kristne friskoler og kristne ungdomsarbeid som vurderer å bruke boken til å tenke godt over hvilken byrde de legger på sine unge, håpefulle dersom boken blir brukt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Flere år med tett kontakt og mange samtaler om tro med unge kristne gjør at jeg retter en stor skepsis mot Skaper sin storsatsing inn mot ungdommer og inn mot skoler og ungdomsarbeid. Jeg deler Skaper sitt ønske om å utruste unge mennesker til å forsvare troen sin, og personlig går mye av mitt liv og min tjeneste ut på å snakke med unge og studenter om de gode argumentene (og nyhetene) for og om Jesus Kristus. Men, det er vanskelig å komme på noe som er mer kontraproduktiv enn å forsøke å gi unge mennesker en motstandsdyktig tro ved å formidle det ungjordskreasjonistiske narrativet.

Punktere fremtidige troskriser

En ung gutt kom opp til meg etter et ungdomsmøte for noen år siden. Unggutten var blitt kristen etter å ha opplevd en overnaturlig opplevelse med Gud. Han hadde ikke vært kristen lenge, og samtalen vår bar preg av at han var noe forvirret om hva en kristen kunne tro, og ikke. Hans favorittfag på skolen hadde alltid vært naturfag og han hadde interessert seg stort både for fysikk og biologi i sin oppvekst. Jeg svarte på spørsmålene hans etter beste evne og pekte på at det finnes en rekke ulike måter å tolke de første kapitlene i Første Mosebok på, og mange av de åpner opp for at man også kan tro Gud har skapt universet gjennom Big Bang, og at Han har skapt biologisk mangfold gjennom naturlig utvikling og mutasjoner gjennom millioner av år. Dette var tydelig en konflikt hos denne unge gutten, og desto mer befriende var det for han, da han selv videre kunne dukke dypere inn i både biologien og Skriften uten å måtte velge mellom én av de.

En annen ung gutt jeg snakket med i samme periode fortalte meg at hans interesse for vitenskap ikke samsvarte med det han var blitt fortalt i kirken gjennom hans barndom. Det han lærte om vitenskap var alt annet enn det han tidligere hadde hørt kristne trodde på. I hans verden ble det til at vitenskap var trygg og sikker lære, det kunne tross alt etterprøves og hadde mange linjer evidens til å støtte opp om teoriene. Religion forble gammeldags, antivitenskapelig, og ikke troverdig - ikke hans tro verdig.

Den første unggutten jeg snakket med forble i troen, og tror fremdeles. Den sistnevnte sluttet å tro på Jesus, og er fremdeles en ateist. Det ville være dumt av meg å foreslå at disse to historiene isolert gir tvingende bevis for at formidling av ungjordskreasjonisme leder til at unge forlater troen. Heller ikke vil jeg foreslå at å formidle at det ikke finnes noen konflikt mellom Bibelen og vitenskap slik man lærer om det i den offentlige skolen automatisk gjør at man garantert kommer til å holde på troen. Jeg er dog overbevist om at vi ved å peke på at å være kristen handler om hvor man plasserer Jesus, som Herre eller som noe annet enn Herre, ikke hvordan man forholder seg til en naturvitenskapelig teori eller universets alder, kan være med på å punktere noen fremtidige troskriser hos unge mennesker. Jeg frykter at formidlingen av ungjordskreasjonisme blant unge på den annen side heller vil bidra til å skape troskriser hos unge når de møter den virkelige verden.

Ingen motstandsyktig tro

Apologetikk (kristen trosforsvar) er et fantastisk verktøy for å styrke troen til kristne mennesker, og jeg opplever ofte at unge kristne blir enda mer frimodig når de får innblikk i hvorfor det kristne håpet ikke bare er unikt og tilgjengelig for alle mennesker, men også velbegrunnet. Vi har gode grunner for å tro at dette er sant. Når også forskning viser at to sentrale grunner til at unge mennesker mellom 18-29 år forlater menigheten og mister troen er enten fordi de ikke opplever at kriken er et sted som ikke tillater tvil eller utfordrende spørsmål, og den andre grunnen som snakker om hvordan kirken ikke klarer å forsørge gode og grundige svar på de spørsmålene som faktisk stilles, er det klart at apologetikk bør være en selvsagt del av ethvert disippelgjørende tiltak. Apologetikken er best når den skjer ut i fra en klar overbevisning om at unge menneskers spørsmål er viktige og at om det er et sted mennesker ufiltrert kan stille selv de mest tabubelagte og utfordrende spørsmålene, så er det kirken. Og den når sitt mål når den bidrar til å skape en motstandsdyktig tro. En tro som tåler innvendingene, og som tåler livet.

Spørsmålet her er altså ikke hvorvidt apologetikk er viktig eller ikke. Det er vi alt enige om. Spørsmålet er heller hvordan vi benytter oss av muligheten til å bygge en sterk og motstandsdyktig tro hos unge mennesker. Jeg frykter at  unge kristne som blir fortalt at å være kristen innebærer troen på en ung jord og avvisningen av moderne vitenskap vil være et lett bytte for ateisme når man kommer seg ut av den kristne, trygge boblen man er i som ungdom. Jeg håper kristne menigheter og skoler forstår at å formidle et ungjords-narrativ til unge mennesker er å sende soldater til krig med papp-skjold og plastikk-sverd. Den eneste muligheten for å holde på troen er å gjemme seg unna motstanden. Min klare oppfordring til dere som vurderer å bruke Skaper sin nye bok i undervisning eller ungdomsarbeid er å først stille seg spørsmålet; legger jeg en ekstra og unødvendig byrde på ungdommene som kan lede inn til alvorlige troskriser i fremtiden? Kan man ikke i det minste presentere ulike syn kristne har på skapelse?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt