Feilslått kritikk av Erling Viksjø

Erling Viksjø kritiseres ofte fordi Y-blokka ikke er tro mot andre arkitekters forbilder. Skillet mellom feil og nyskapende blir da uklart. Går en inn i Viksjøs biografi og ser på hans skisser danner det seg et annet inntrykk. Erling Viksjø hentet inspirasjon fra romersk byggekunst som hadde tålt århundrers slitasje. Videre studerte han stavkirkearkitektur og utviklet betong med struktur og mulighet for relieffer. Han hentet inspirasjon fra norsk landskap. Dette er originalt.

Typisk er hvordan han samarbeidet med kunstnere og politikere og tok hensyn til byråkraters behov slik de ble forstått i hans samtid. Kombinasjonen av løsere vegger og mer solide strukturer gir rom for bruksendring. Samtidig var han kunstner nok til å berøre følelsesmessig med sin arkitektur. Det har ikke bare slått ut til hans fordel, men er dypest sett et kvalitetstegn.

I Y-blokka får vi et ypperlig eksempel på hva synergi er. Samspillet mellem kunstnere og arkitekt er unikt i verden. Still også andre spørsmål og se hvordan Viksjø har løst det. Misforståelser oppstår når denne arkitektens evne til syntese blir utelatt. Derfor mener jeg at Viksjøs regjeringskvartal har umistelig verdi for Norge også i tid som kommer.

Som låtskriver har jeg vært med å uttrykke dette i følgende låt, som også belyser en del av en svær og sammensatt sak slik bare musikk og visuelle uttrykk kan gjøre det.

https://youtu.be/Q_3J1Zinpuo