Kåre Melhus

4

Politikere ødelegger USA innenfra

Sannheten og demokratiet får stadig dårligere kår i landet som inntil 2016 fungerte som vestens veiviser i nettopp disse begrepene.

Publisert: 24. aug 2020

Det siste eksemplet er den amerikanske Høyesteretts avgjørelse 9. juli i saken Trump v. Vance.  Cyrus Vance Jr., district attorney for Manhattan, undersøker om Donald Trump og andre brøt loven om valgkamp-finansiering, og ba derfor presidenten om innsyn i relevante dokumenter.  Trump mente at en sittende president er immun mot slike krav.  Høyesterett sa i sin avgjørelse at ingen, heller ikke USAs president, står over loven, og derfor ikke har slik immunitet.

I en annen avgjørelse samme dag, i saken Trump v. Mazars, sa Høyesterett at den amerikanske presidenten heller ikke er immun i forhold til krav fra komiteer i kongressen om utlevering av dokumenter fra Trumps forretningsimperium.  Disse komiteene undersøker mulige interessekonflikter i forhold til internasjonale og amerikanske finansinstitusjoner som Trump har lånt penger fra, og som er mistenkt for å ha hatt innflytelse på valgkampen i 2016.

I begge disse sakene slo Høyesterett fast at presidenten ikke står over loven. Riktignok sendte Høyesterett saken tilbake til de lavere domstolene hvor Trump må gå enda en runde, men den øverste domstolens prinsipp om at presidenten er underlagt amerikansk lov står fast. Trump argumentert med at utlevering av dokumenter virker forstyrrende inn på hans arbeid som president.

De fleste kommentatorer er enige om at Høyesteretts avgjørelse er en seier for rettsstaten og den lovgivende og den dømmende makts rett til å kontrollere presidentembetet. Avgjørelsen baner også vei for at Trump må utlevere sine selvangivelser, noen han først lovet, men siden har nektet å gjøre. Alle presidenter siden Jimmy Carter, (1977-81) har offentliggjort sine selvangivelser. Trump har så langt ikke gjort dette, noe som har ført til spekulasjoner om at han kanskje ikke er så rik som han har skrytt av å være, eller at en frigjøring av disse dokumentene ville vise unndragelse av skatt.

 The Wall Street Journal ser annerledes på det. Avisen skrev 10. juli på lederplass at avgjørelsen i Høyesterett resulterte i en svekkelse av presidentembetet. Den mener at veien nå ligger åpen for fremtidige opposisjonspolitikere til å sende alle slags krav til Det hvite hus om utlevering av dokumenter i den hensikt å så tvil om presidentens integritet. Som eksempel så avisen for seg at en republikansk opposisjon vil trakassere president Joe Biden med krav om innsyn i dokumenter i forbindelse med sønnen Hunters styreverv i det ukrainske gass-selskapet Burisma Holdings. Hunter fikk dette godt betalte styrevervet mens faren var visepresident under Barak Obama. Hunter hadde ingen erfaring innen gass-sektoren, og kritikere mente at Burismas interesse for Hunter Biden var at han kunne gi ukrainerne muligheter for kontakt med USAs visepresident. Ingen har kunnet påvise noen brudd på lover i forbindelse med Hunter Bidens ukrainske styreverv, men farens grønne lys, som var nødvendig for at sønnen kunne ta plass i Burisma-styret, var nok ikke den klokeste avgjørelsen Joe Biden tok i sine åtte år sammen med Barak Obama.

 Saken ble da også prøvd brukt av Trump i et tidlig forsøk på å stille Joe Biden i et dårlig lys i årets valgkamp.  Trump anså Joe Biden som den farligste motkandidaten ved valget, og ba i en telefonsamtale med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj den 25. juli, 2019 om hjelp til å grave opp skitt som ville kunne brukes mot Biden i valgkampen. Denne episoden utløste riksrettssaken mot Trump tidligere i år. Basert på utskrift av samtalen, mente demokratene å kunne bevise at Trump hadde gjort overføringen av 400 millioner dollar i militær assistanse til Ukraina avhengig av igangsettingen av undersøkelser av Biden i Ukraina.  Det viktige for Trump var å kunne si at det pågår undersøkelser, ikke hva de eventuelt ville resultere i. De fleste kommentatorer mener at det ble bevist at Donald Trump brukte trussel om tilbakeholding av militærhjelp, allerede bevilget av kongressen til Ukraina, et land som da var i væpnet konflikt med Russland, som ledd i sin egen kampanje for å bli gjenvalgt. Men Trump ble likevel frikjent fordi republikanerne har flertall i senatet, hvor riksrettssaker føres.

 I slike saker er objektiv sannhet uten avgjørende betydning.  Det som betyr noe er hvem som har flertall og hvilke lover og smutthull som kan utnyttes.  The Wall Street Journal har sikkert rett i at Ukraina-saken, som er lagt død juridisk for lenge siden, er en utmerket sak å bruke mot en mulig president Biden. For republikanske tapere er det viktig å kunne ta hevn.  Hva som er best for styringen av landet er av mindre betydning.

Pressefriheten lever i beste velgående i USA.  Derfor kan både amerikanerne selv, og interesserte i resten av verden følge med i maktkampen og den offentlige debatten i USA. Det tegner seg et bilde av en supermakt som tidligere ledet den vestlige verden i kraft av begreper som sannhet og demokrati, men som nå svekkes - ikke av fremmede makter, men av politikere i Washington.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere