Knut Nygaard

488

Hva rir deg, Tønnesen?

Jeg må dessverre si at det er med sorg jeg ser et menneske som trolig en gang var en troende og har smakt det åndelige liv bruker tid, energi og subjektive synsinger til om mulig å stille ? ved det meste som foregår i en åndelig relasjon som følger med dåpen i Den Hellige Ånd og den troendes videre vandring ikledd denne ånd og kraft.

Publisert: 18. aug 2020

Sist ut var din negative synsing knyttet til det som Nils Petter Enstad har formidlet at han opplevde i møte med Roger Larsson.  Det takler nok Enstad fint, men for den som leser dette du formidler og ikke har smakt Den Hellige Ånd,så blir budskapet mer påvirkelig.

Når det gjelder omtalte person - Roger Larsson, så er min erfaring denne: 

På begynnelsen av 90-tallet hadde den tidligere frelsesarmesoldaten Roger Larsson flere møteserier i Mjøsområdet.  I disse møtene inngikk forbønn for syke og Larsson var et navn som bl.a. media hadde markedsført med rimelig hederlig omtale.

For egen del kjente jeg en åndelig dragning og aksept om deltagelse og det ble slik - i forbønnssekvensene ble det slik at jeg fungerte som deltagende møtevert og kom svært tett inn på det som skjedde - ja, jeg deltok i den bredere helbredelsesprosessen.

På den tid var vår familie en del av menigheten Livets Senter på Lillehammer - en menighet hvor forbønn for syke var en del av møtepraksis.  Menigheten var stort sett friske, men på disse mer felles frikirkelige møtene med Larsson fungerte det nærmest som å bli satt tilbake til Jesu tid.  Det kom mennesker som ble båret inn av andre og noen var så preget av sykdom at en kunne mer se døden i personen enn liv.  For egen del kjente jeg en deltagelse som var noe mer enn meg.  Hadde det vært opp til meg og min egen vurderingevne, så ville jeg ha protestert - jo, vi kan be for deg - og deg, men ikke for deg - for deg er nok toget gått.  Men- særlig for disse mest syke så tror jeg at de kjente at de ble omsvøpt av en kjærlighet og en hengivenhet om lindring/bedring/helbredelse som jeg tror de - hvis intervjuet at media etterpå - kunne forsøksvis formidle noe av ( for det er ikke enkelt å forklare Guds inngripen innad) - i hvert løft - hver berøring - hver kroppskontakt med den syke - hvert blikk - hvert ord o.s.v. kjente jeg en deltagelse av noe mer enn meg selv.

Vi lever i en tid da det å samles i menigheter som er brennende er mangelvare.  Altfor mange, som en gang var en deltager i en menighet som gjerne krevde åndelig medvirkning  er nå mer i en tilskuerposisjon.  Livet som åndelig freelancere er en risk - det er stor fare for at ilden slukkes.  Det ligger i tiden å pleie sitt eget - så også kristenlivet.  

Og, - Tønnesen - noe sier meg at du kan ikke vite om Larsson var i Guds link eller ikke da han snakket om to menn under et bord?  Who knows? Det at du var uenig er ikke fasiten på om Larsson var i Ånden eller ikke når han delte hva han så?  

 



2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere