Verdidebatt

Islam etter Tyrkias beslutning.

Omgjøring av Haga Sofia kirken til moské er et faresignal som må tas på alvor. Det må også mane til ettertanke om hvordan norske politikere har sviktet ytringsfriheten til islam kritikere.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Onsdag 11. februar 2015 skriver Farhat Taj (den gang forsker ved Nettverk for studier totalitarisme og demokrati, UiO) et leserinnlegg i Aftenposten med tittelen: ‘Opphengt i ærefull fortid’. Der skriver hun at islam er gjenstand for både fredelige og voldelige fortolkninger. Derfor hevder hun, er ikke hovedspørsmålet om islam er en fredelig religion eller ikke, men om de muslimene som sier at islam er en fredelig religion er villig til å kjempe mot de muslimene som tror på en voldelig forståelse av islam. Hun skriver også at falske påstander om islams tapte ærerike fortid vil bare skade muslimene.

Utviklingen i Tyrkia, viser at de som står for en fredelig fortolkning av islam, er på vikende front der. Boken ‘De kristne i Midtøsten’ ble gitt ut på Cappelens forlag 2015. Der står det følgende om den politiske utviklingen i Tyrkia: «Bakstreverske grupperinger fikk igjennom at den senbysantiske Hagia Sophia-kirken i Trabzon, (..), som i 1960- årene fikk status som museum på grunn av sine enestående fresker, ble omgjort til moské igjen i 2012. Den samme type grupperinger anser det også som et mål å gjøre Hagia Sophia-kirken i Istanbul –(…), om til moské igjen. Selv om det nesten ikke er kristne igjen i landet, vil nettopp løsningen av problemer som Hagia Sophias status vise hvorvidt reklame for det multireligiøse Tyrkia bare er ment å skulle trekke turister til landet, eller om de reflekterer sann oppriktighet hos styresmaktene». Nå vet vi svaret. I følge boken har muslimske bevegelser slike som Gülen-bevegelsen som sto for en fredelig sameksistens mellom religionene, ikke hatt en viktig politisk rolle i Tyrkia etter 2013.

Lederen for ‘The Islamic Society of North America’ (ISNA) Sayyid M. Syeed, har kommet med en uttalelse der han går imot Erdogans planer (Gjenngitt av Roger Robbestad på verdidebatt 16. juli 2020 med tittel ‘Hagia Sofia, en muslimsk protest’). Heller ikke denne uttalelsen har blitt hørt i Tyrkia.

Syeed skriver at å gjøre om Haga Sophia kirken i Istanbul til moské, vil kunne bli en lammelse for islam. Syeed nevner at kristne, jøder og ulike trossamfunn i USA, har stilt seg i spissen for en religiøs organisajon som har som formål å stå sammen med muslimer imot antimuslimske følelser og handlinger. I denne organisajsonen har den ortodokse kirke spilt en ledende rolle. Det Erdogan har gjort blir dermed ekstra smertefullt. Det er et faresignal at muslimer som står for fredelig sameksistens ikke lengre blir hørt. Tyrkia er medlem av Nato. Det gjør at det som skjer i Tyrkia, ikke kan ignoreres av Europeiske ledere. Vi vet enda ikke hvordan utviklingen i Tyrkia kommer til å påvirke muslimer bosatt i Europa. Det som skjer med islam i Europa, får betydning for hvordan islam blir oppfattet.

Fredsarbeidet som er i gang i Midtøsten er skjørt. Muslimer som vil skille islam og stat, og muslimer som samarbeider med kristne for å få til et samfunn basert på like borgerrettigheter, kan nå komme til å få en ekstra utfordring, på grunn av det som har skjedd i Tyrkia. Et stadig mer islamisert Tyrkia vil ha liten interesse av å støtte opp om utviklingen av demokrati.

Dette stiller krav til oss som samfunn, at vi må ta på alvor de utfordringene som nå viser seg. En viktig del av dette må være å fortsette og arbeide for at det blir normalt å kritisere islam.

I et Aftenposteninnlegg ondag 17. september 2014, kaller Sylo Taraku norske akademikere sin strategi om å kritisere interne islam kritikere i stedet for antidemokratiske krefter, for en bjørnetjeneste. Harald Stanghelle kommer opp med begrepet ‘ytringsflyktninger’ i Aftenposten 10.mars 2015, for å beskrive situasjonen for kvinner som har blitt truet til taushet. Stanghelle siterer både statsminister Erna Solberg og Knut Olav Åmås, på hvor viktig det er å ta grep som forsvarer ytringsfriheten i praksis. Så veldig mye har ikke skjedd siden den gang.

Det er også nødvendig å kritisk diskutere multikulturalismen.  Hilde Gunn Slottemo skrev i VG onsdag 29. juli følgende om Stikklestadjubileet i et innlegg kalt 'Slag på Slag - Stiklestad mot 2030': «Det er imidlertid godt mulig å tenke seg Stiklestad og «Olavsarven» som symbol på et flerkulturelt, mangfoldig, flerreligiøst og delvis sekulært samfunn, der nasjonalstatens og kristendommens hegemoni ikke lenger er enerådende. Da kan globetrotteren Olav Haraldsson løftes fram, han som reiste ut i verden og tok med seg impulser og kulturuttrykk hjem» (min kursiv).

I Slottemos innlegg går det tydelig frem at hun kun ser kristendommen som et problem for det moderne samfunn, ikke andre religioner. En konsekvens av et slikt syn er at det fremstår som naturlig å fremmedgjøre kristendommen for nye generasjoner nordmenn.

Syeed advarer derimot mot at Tyrkia skal følge en vei som fører til en fremmedgjøring av kristne og muslimer for hverandre. Syeed skriver i sitt opprop positivt om USA. Dette passer ikke inn i Slottemo sin beskrivelse. I boken ‘De kristne i Midtøsten’ nevnes en uttalelse fra Al-Siba’i. Han står oppført på lister over ettersøkte terrorister (FN og USA sine lister). Han skriver i en utredning angående kopternes situasjon i Egypt, at statsborgerskap ikke er en erstatning for en ‘beskyttelsespakt’ (‘aqd al-dhimma) og betaling av koppskatt (jizyah) (Side 199 i boken ‘De kristne i Midtøsten’).

Dette viser klart at å hevde nasjonalstatens og statsborgerskapets betydning, er et viktig virkemiddel i kampen mot islamisme.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt