roger Robberstad

fotograf
8

En takk til Kvarme for «Min sorg handler mindre om bygningen.

Tidligere Oslo Biskop Ole Kvarme skriver i verdidebatten i VL «Min sorg handler mindre om bygningen og mer om våre kristne søsken i Tyrkia». Her viser Kvarme en god omsorg for de det gjelder, de som lider. Hans innlegg er særdeles leseverdig og viktig.

Publisert: 31. jul 2020

Siste ukene i prosessen rundt Olsok og Hagia Sofia har det vært noe jeg ikke har klart å sette ord på før jeg leste Kvarmes innlegg. 
Det Kvarme skriver er godt, klokt og ikke minst medmenneskelig varmt. Det åpner for ettertanke i en tid som for ortodokse er vanskelig og vond. 
Kvarme har forstått det - for han har helt rett i at noe av det som fryktes mest er at den lille resten av den greske befolkningen og andre kristne i Syria på en eller annen måte blir utradert av kartet.  Folkemordet i Armenia, som Tyrkia benekter, er et skremmende eksempel på hvor ille det kan gå.

I midtøsten er det, og har vært menigheter på de samme stedene helt tilbake til urkirken.  Av oldkirkens patriarkater har det siden år 1054 vært patriarken i Konstantinopel som har vært og fremdeles er "Den fremste blant likemenn." Fremdeles er det han som bærer tittelen «Den Ekumeniske patriark». 
I dag er  patriarken bosatt i bydelen Phanar i Istanbul St.Georgskatedralen er liten, og det er til daglig få besøkende der.  Når en patriark dør og en ny skal velges må biskopskandidatene være Tyrkiske statsborgere. Heldigvis er Patriark Bartholomeus på 80 år særdeles oppegående.
Mye av den sorgen og reaksjonen som kommet har sin grunn i at den ortodokse kirke er så sterkt bundet til sine  Gudshus.  «Det sku bo folk i husan , husan e som folk. Folk træng hus og hus træng folk» synger Kari Bremnes.  

Att Gud ikke trenger ett kirkebygg understreker Paulus på Areopagos, men de som tror på Gud trenger det.
I forhold til en Guds-tjeneste så rekker det  ikke med museer eller ikoner som bare er til utstilling.  Østkirkens kristne trenger fysisk rom i en helt annen dimensjon enn oss. - og som levende stener ett rom å være stener i. Rommet som tidebønner bes i, noen steder døgnet rundt. Rommet det feires eukaristien i som ender ut i mottagelsen av Den levende og Oppstandne Jesus Kristus. 
Men det sies ingen ting om størrelsen.
Rommet kan være alt fra "Hagia Sofia" til en ombygd garasje i Texas, en stein på slagmarken, en hule i en steikende solørken, iskald om natta,  i en dekkleilighet i Russland under revolusjonen, eller i en stall i midtøsten.  For selv i stallen var det Engler Gull, Røkelse og Myhra.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere