Erhard Hermansen

Generalsekretær, Norges Kristne Råd
19

Fra god tro til forvridd teologi

For et par uker siden ble jeg oppmerksom på SVT-serien «Drap i Knutby» som NRK TV i sin helhet har lagt ut i sommer. Serien er helt ny og går igjennom hendelsene i Knutby Filadelfia gjennom mer enn 20 år.

Publisert: 31. jul 2020

Det er krevende å ta inn over seg historien om mennesker som med god tro lar seg lede av en forvridd teologi til holdninger og handlinger som vi alle tar sterk avstand fra.

Det skremmer å høre historien fortalt på en slik måte. Det skriker i meg! Hvordan kunne så mange ledes av en «skrudd» teologi, til handlinger ingen av oss forbinder med kristen tro og verdier, og spørsmålet SVT-serien forsøker å besvare er: Hvordan en vanlig frikirkeforsamling kunne forvandles til en sekt? 

Jeg skal ikke gå inn på alt som kommer frem i serien og mye er godt kjent. Det pågår også en større debatt i kristen-Sverige i kjølevannet av SVTs Uppdrag granskning-serie om Knutby. Men gjennom serien stilte jeg meg spørsmålet, kunne dette skjedd om forsamlingen hadde vært en del av et større økumenisk fellesskap og vært under et regulert innsyn og tilsyn? Kunne det skjedd om menigheten levde sitt liv som en integrert del av det store samfunnsfellesskapet og ikke som en skjermet, isolert øy. Jeg har vanskelig for å tro det. 

Forsamlingskonsulenten som blir intervjuet mot slutten av serien og som ble hentet inn da alt kollapset i Knutby Filadelfia tok opp fire punkt med forsamlingens ledelse: Ny forkynnelse, altså sunn teologi,  sjelesorg og terapi, søke kontakt med andre kristne menigheter og fokus på å gjenopprette kontakt med familie og venner. Dette sammen med deres egen erkjennelsen av «jeg var med i en sekt». 

Det er når grupper av mennesker isoleres at det virkelig blir farlig. 

Det finnes mange ulike organisatoriske strukturer for oppbygging av et tros- og kirkesamfunn, men uavhengig hvilken form trenger enhver menighet tilsyn, noen som kan veilede og korrigere. De må leve transparente slik at det er lett å få innsyn. De må være i en økumenisk relasjon til andre kristne menigheter, og få kjenne på styrken i å føre dialog som utgangspunkt for økt forståelse. Og, de må leve som en integrert del av det samfunnet de ellers er en del av. 

Og fordi isolasjon er så farlig, er det også det store fellesskapets ansvar å legge til rette for nettopp dette.

Det økumeniske fellesskap som Norges Kristne Råd sine medlemskirker er en del av, bygger på at vi har et gjensidig ansvar for hverandre. Det betyr at vi er villige til å stå til rette for hverandre, og at vi til enhver tid søker å være åpne og etterrettelige i vårt samarbeid. Gjennom dette arbeidet har Norges Kristne Råd som formål å fremme gjensidig forståelse, respekt og samhandling. 

Det skjer noe viktig i denne relasjonen. 

Det er helt klart at det som startet som god tro i Knutby Filadelfia, ble til en forvridd teologi - og ganske raskt sporet forsamlingen av. Måtte trosfellesskap verden over lære av dette.

Vi trenger fellesskap, både lokalt og nasjonalt, der det er trygt å stille de vanskelige spørsmålene, der en ikke vet alt, og hvor man med respekt for hverandre og med mål om å lære av hverandre, får utvikle seg på en sunn og god måte. 

For det er i det store økumeniske fellesskapet «Sammen med alle de hellige» vi blir i stand til å «å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap» (Ef. 3.18-19).


Innlegget stod først på trykk i Dagen 30.7.2020

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere