Jørn Maurstad

62

Det nærmer seg Stiklestad jubileum

Kan ikke Stiklestadsjubileet om ti år også få lov til å handle om kristendommens betydning for Norge?

Publisert: 30. jul 2020

HILDE GUNN SLOTTEMO, professor i historie, Nord Universitet har allerede startet diskusjonen om Stiklestad jubileet som skal finne sted om ti år. I et leserinnlegg på VG i dag (onsdag 29.juli) kalt ‘Slag på Slag - Stiklestad mot 2030’, spør hun om hva vi egentlig skal feire under jubileet. Hun svarer selv: «Svaret er egentlig ganske enkelt: Vi feirer kunnskapssamfunnets refleksjoner om hvordan fortida stadig endrer betydninger». 

Slottemo gir selv et eksempel på fortolkning av historien. Hun skriver: «Selv om slaget i 1030 ikke primært handlet om religion, men snarere var et spørsmål om kontroll, herredømme og nasjonal råderett, ble det senere fortolket som en kamp mellom kristne og hedninger. Olav ble gjort til helgen av ei kirke som trengte å legitimere sin makt og posisjon i samfunnet».

I innlegget tar hun opp nasjonalstatens bygging på 1800 tallet og nazistenes bruk av vikingetiden. Det er et fravær av å ta opp betydningen som kristendommen har hatt for landet. Kristendommen knyttes spesifikt opp mot negative utsagn slik som: «Det nasjonale og det hellige ble koblet sammen i fortellingene om Olav. Dette er problematisk i et globalisert samfunn med et mangfold av religioner og livssyn». Men hvorfor er det et problem? De fleste nasjoner og kulturer har både trekk ved seg, og hendelser som er unikt for deres historie. Slik er det også for Norge når det gjelder Stiklestad.

Slottemos innlegg er dessverre et utrykk for en kristendomsfiendtlighet i Norge. Det går klart frem av hennes innlegg at hun har problemer med å se noe positivt i kristendommen. Hun skriver for eksempel: «Det er imidlertid godt mulig å tenke seg Stiklestad og «Olavsarven» som symbol på et flerkulturelt, mangfoldig, flerreligiøst og delvis sekulært samfunn, der nasjonalstatens og kristendommens hegemoni ikke lenger er enerådende. Da kan globetrotteren Olav Haraldsson løftes fram, han som reiste ut i verden og tok med seg impulser og kulturuttrykk hjem».

Hun avslutter med følgende oppfordring: «Som samfunn trenger vi kunnskap om de forhandlings- og endringsprosessene som foregår rundt så åpne og mangetydige symboler. Det betyr at det Stiklestad vi skal feire i 2030 er et kunnskapens Stiklestad».

Det er trist å lese at en historieprofessor overser all kunnskapen om hva kristendommen har betydd for Norge.

6 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere