Bernt Torvild Oftestad

123

Ranas kritikk av liberalismen

Det er flere trekk ved Usman Ranas oppgjør med liberalismen som interessante. For det første kommer dette fra en muslim (Vårt Land 27.07.2020).

Publisert: 29. jul 2020

”Progressive liberalistiske” krefter har gjennom mange år brukt den muslimske minoriteten som brekkstang for å avvikle kristendommens sentrale stilling i og for vårt samfunn. De samme krefter nøler imidlertid ikke med å bruke ”gapestokk og utestengning” mot dem som holder frem ”tradisjonelle verdier i familiespørsmål”, og slik rammes både kristne og muslimer, som Rana påpeker. Indirekte berører han en tematikk som vil kunne åpne for viktig refleksjon. 

For det andre legger han til side den vanlige høyre-venstre-aksen når det gjelder å forstå totalitær liberalisme. Dette er en bred bevegelse som går på tvers, også på høyre-siden gjør den seg gjeldende. Her har Rana et viktig poeng. 

For det tredje mener han at den ”progressive liberalismen” virker til å undergrave ”det liberale begrepet”, for den er ”bare liberal mot seg selv,” mens andre med avvikende syn fryses ut og blokkeres. Stemmer det at liberale er liberale bare mot likesinnede? Denne kritiske vurdering er slett ikke ny. Den forutsetter at det gis en ”rett” liberalisme. Men det spørs om en slik tilnærming er dekkende i dag. 

Liberale er tvert imot svært tolerante overfor illiberale regimer og bevegelser, om det tjener liberalismens grunnleggende målsetting. Et illustrerende tilfelle er den norske statens unnfallenhet overfor Kina, verdens ledende totalitære stat. Grunnen er åpenbar. Kina kjøper norsk fisk. Vi får penger gjennom handel med Kina, som bidrar til å opprettholde levestandarden i Norge. Å påtale og kjempe mot brudd på menneskerettighetene i dette kommunistlandet, tjener ikke de grunnleggende mål som liberalismen har satt seg. 

Hverken teoretisk eller praktisk består liberalismen av rene, abstrakte ideer, den har også en materiell dimensjon, som kommer frem først og fremst ved økonomi. For ved bl.a. økonomien skal det ideologisk betingede mål for menneskelivet realiseres, som er menneskets materielle ”lykke”. 

Liberalismens materialistiske og naturalistiske grunnsyn må ikke oversees, dvs. dens vekt på den frie, kapitalistiske økonomi som skal tjene menneskets vellevnet - materielt, fysiologisk og seksuelt. Mennesker og bevegelser med et annet syn eller biologisk og annen naturvirkelighet som vil legge hindringer i veien for realisering av denne antropologiske utopien, må selvsagt stanses, utryddes eller fjernes.

 

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere