Linn Beate Kaald Thoresen

2

Den internasjonale straffedomstolen må anerkjennes

Å straffeforfølge krigsforbrytere og andre som begår overgrep mot sivile bidrar til fred og forsoning og en opplevelse av rettferdighet for mange. Nettopp derfor er det viktig å forsøke å få på plass krigsforbrytertribunaler for Syria, Jemen og Libya. Men vi må også kreve at USA, Russland og Israel blir medlemmer av den permanente internasjonale straffedomstolen i Haag. Det vil styrke den internasjonale rettsorden.

Publisert: 23. jul 2020

Rapportene om grusomme overgrep mot sivile fra krigene i Syria, Libya og Jemen er omfattende. De kommer samtidig som flere politiske ledere minnes folkemordet i Bosnia-Hercegovina i 1992 – 95, skriver Vårt Land søndag 19. juli. Krigsforbrytelsene i det tidligere Jugoslavia ble ført for retten i en spesialopprettet domstol, akkurat som krigsforbryterdomstolene for Rwanda og Nürnberg-prosessene og Tokyo-prosessene etter andre verdenskrig. Vårt Land skriver søndag 19. juli at dommer og menneskerettighetsjurist Hanne Sophie Greve mener at det bør opprettes krigsforbryterdomstoler for Syria, Jemen og Libya. Hun mener at Norge bør sette slike domstoler på dagsorden i FNs sikkerhetsråd når vi trer inn i januar 2021. Det vil være utfordrende å få alle de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd med på dette, men det vil ha stor betydning. 

 Hanne Sophie Greve mener et varsel om at en domstol kan bli opprettet kan bidra til å dempe overgrep i en pågående konflikt. Samtidig er det avgjørende at de som begår krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten kan straffeforfølges og dømmes. Etter en opprivende og kompleks konflikt i et land eller på tvers av landegrenser er det sjelden landene greier å straffeforfølge krigsforbrytere på egen hånd. I en verden hvor mennesker utsettes for grusomme krenkelser og blir drept av sitt eget lands militære eller ekstremister, ofte fordi de tilhører en bestemt etnisk eller religiøs gruppe, kan det virke som det er lovløsheten som har fått overtaket. Verdenssamfunnet må gjøre det klart at slik er det ikke. Det er menneskerettighetene og folkeretten som gjelder. Internasjonale domstoler skal bidra til å sette en rettsorden og dermed også kunne bidra til fred og forsoning.

I dag har vi en permanent internasjonal straffedomstol i Haag. Den ble etablert i 2002. Det er noen land som ikke anerkjenner den, blant annet USA, Russland, Israel og Burundi. Alle land med kanskje åpenbare grunner til ikke å ville være med. Det er et problem at blant annet USA og Russland ikke anerkjenner denne domstolen, og det er én grunn til at Norge må foreslå egne domstoler for Syria, Libya og Jemen. Det er disse tre landene det har kommet rapporter fra, i følge i artikkelen i Vårt Land. Samtidig skjer det eller har skjedd overgrep, mot sivile i svært mange land, hvorav noen er i områder med definert krig, andre ikke. Disse forbrytelsene må, etter mitt syn, også kunne straffeforfølges.

Det kan hende forbrytelsene mot og folkemordet på jesidiene vil kunne straffeforfølges i en domstol som omhandler Syria-krigen, fordi alt som skjedde i Nord-Irak var en del av den. Boko Harams forbrytelser og Al-Shabaabs overgrep må kunne straffeforfølges. Å kunne straffeforfølge enkeltindivider for de overgrepene som skjer mot uigurer i Kina må kunne løftes høyere på dagsorden i en rettferdig verden. 

 Fordi det skjer så mange forbrytelser mot mennesker som er brudd på Genèvekonvensjonene og folkeretten hver eneste dag så burde den internasjonale straffedomstolen ha legitimitet også hos store nasjoner i det internasjonale samfunnet, som USA og Russland. De internasjonale domstolene blir sett på som politiske aktører, og det kan gagne statene, men aldri individene. De som straffeforfølges kan peke på domstolen og si at den er partisk og vende ryggen til verden. De landene som er medlem av domstolen og anerkjenner den kan kanskje smykke seg med god moral, men de må følge opp forpliktelsene sine. Der hvor nasjonale domstoler får ansvar for å straffeforfølge krigsforbrytere vil i mange tilfeller domstolen bli brukt som et politisk maktmiddel og gjennom det påføre nye overgrep på opprørere, regimemotstandere og definerte utsatte grupper.

Fordi det vil være svært krevende å få på plass ny krigsforbrytertribunaler og få Russland og USA til å bli medlem av den internasjonale straffedomstolen slik verden ser ut i dag, så kan Norge innføre sanksjoner mot enkeltpersoner man vet er en del av undertrykkingsapparatet i land med store menneskerettighetsbrudd, som blant annet Kina. Emil André Erstad i Helsingforskomiteen skriver også i Vårt Land 22. juli at det er mulig å føre krigsforbryterrettsaker i Norge gjennom universell jurisdiksjon. Dette er en god idé, fordi vi må bruke alle virkemidler og jobbe på flere måter. 

For enkeltmenneskene i verden er handling det viktige; at folkeretten gjennomføres. Det er en viktig oppgave å få USA, Russland og også blant annet Israel til å anerkjenne og bli medlem av den internasjonale straffedomstolen. Når det skjer vil det styrke den internasjonale rettsorden og gjøre verden litt tryggere og mer rettferdig for alle mennesker.  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere