Verdidebatt

Hugge store trær og teologisk refleksjon

For en tid siden grep jeg fatt i motorsagen og gjøv løs på et 15-20m høyt grantre som ruvet over både mitt eget og naboenes hus. Det var ingen lettvindthet over det.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tenk deg et 15-20 meter høyt og velvokst grantre som luter/har sine tunge grener lutende feil vei. Det ruver over hustakene på en bakketopp bak husene. Hver gren er så tung at du ikke ser syne på å prøve å løfte den. 6-7m lang. Jeg har har ikke regnet på hvor mye et slikt grantre veier, men 4-5 tonn er vel kanskje realistisk? Hvis hver av de store grenene nederst veier et sted mellom 50 og 100kg hver?

Uansett: Jeg visste hva som kom til å skje hvis dette treet ramlet feil vei. Da ville det knust enten mitt eget hus til pinneved, eller en av de to naboenes hus tilsvarende. Hva gjør man da når man er fast bestemt på å bli kvitt denne grana som står der og truer? Om den ikke faller for motorsag, så sørger kanskje neste storm for at grana faller. Granen må ned.

Neste spørsmål blir da: Overlate det til proffene? De som har gjort det før og som har forsikringene i orden. Jo, det hadde kanskje vært det lureste: Å overlate dette problemet til de med forsikringene i orden. Treets beskaffenhet ville nok hevet pulsen til enhver proffesionell. Alt var galt. Grana lutet og hadde tyngdepunktet feil vei. De store grenene strakk seg mot mitt og naboens hus. Et rett kutt og tyngdekraften hadde sørget for at både mitt og/eller naboens hus hadde blitt knust. Men vi hadde i det minste hatt en forsikring - trefellerens "proff" forsikring.

Hva har dette med teologi å gjøre da? Vel: Når jeg leser, hører og erfarer hva folk forkynner (på sine egne måter), så lurer jeg ofte på om de er klar over hva slags vekt/byrde og potensielt skadeomfang de lefler med. Og som jeg var inne på: Det blir litt lettere om man har en slags forsikring, men hvem i huleste er solvent når det kommer til dogmatikken? Jeg tror man skal være nokså virkelighets/sannhetsfjern for å utstede en blankofullmakt på egne vegne.

Dog synes denne tendens til dogmatisk skråsikkerhet å leve i beste velgående. Som fariseernes harnisk, utøses bibelvers over en lav sko i den tro at man faktisk er solvent og har den nødvendige myndighet. Gå og fell et stort tre er mitt råd. Et tre som har stått der i 50 år. 100 år. Et tre som har vokst seg stort under Guds himmel og solens stråler. 100 år uten teologiske krumspring eller sinnets tilkortkommenhet. Det veier 4-5 tonn og knuser det som ligger under. Det være mitt eget eller naboens. Lek med tyngdekraften på samme måte som dogmatikken.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt