Erik Hillestad

17

Slipp poesien fri!

Rumi var en fantastisk poet

Publisert: 15. jul 2020

Usman Rana hevder i Vårt Land 29. juni at Vesten har sekularisert Rumi og at han ikke kan leses utenfor den religiøse kontekst diktene oppsto i og er gjennomsyret av. Det blir som å si at Dante blir sekulær om vi tolker ham løsrevet fra 1300-tallets pavekirke eller at Henrik Ibsen ikke kan forstås uten kunnskap om 1800-tallets småborgerlige Norge.

I sitt innlegg hevder Rana at Vesten har hatt vanskelig for å forsone seg med at den muslimske verden kunne produsere diktere med slike dybder som Rumi. Dette kjenner jeg meg ikke igjen i. Det kan likevel være bra å minne om at noen av historiens største poeter levde som muslimer. Men på samme måte som Shake­speare og Ibsen ikke rubriseres som «kristen» litteratur, selv om de levde i land dominert av kristendommen, må vi ikke binde diktverkene til Rumi, Hafez, og Saadi til ­islam. Slipp diktene deres fri! De er universelle skatter som sprenger grensene til religion og ideologi!

Løsriv kunsten. I Rumis tid vakte poesien hans oppsikt fordi diktene filleristet samtidens ideer og tabuer, og fordi de utfordret grenser religionen og makten hadde etablert. Og det gjorde de fordi de inneholder en universell forståelse av livet og kjærligheten. 747 år ­etter hans død må vi alle stå fritt til å tolke, oversette og forstå Rumis dikt utfra vår egen kontekst. Og det interessante er at han fortsetter å utfordre.

Forståelse av dikterens kontekst kan selvsagt bety noe i lesningen av poesien, men like mye som det kan utvide horisonten kan det også begrense fantasiens frie løp. Det siste skjer særlig når noen presser en fasit over hodene våre. Kunstverket må kunne løsrives fra kunstneren. Det vil vokse eller avta avhengig av hvor fritt det kan fortolkes.

Rumis kontekst. Selv møtte jeg Rumis diktekunst for 13 år siden da jeg som produsent og tekstforfatter begynte å jobbe­ med innspillinger av persisk poesi. Jeg ble slått av hvor allmenne diktene hans er, og hvordan de taler like mye fra fremtid som fra fortid. Mine iranske venner var lite opptatt av konteksten diktene var blitt til under, men i den grad dette kom på bane, var det en bestemt fortelling om Rumi som ble formidlet: Hans møte med Shams fra Tabriz. Dette berømte møtet som pussig nok ikke nevnes av Rana, fremprovoserte diktsyklusen som ettertiden har kalt «Divan e Shams», og som inneholder noen av litteraturhistoriens vakreste og mest vulkanske kjærlighetsdikt.

Mye tyder på at møtet med mystikeren Shams frigjorde Rumi som poet og gjorde at diktene hans ble universelle og sprengte rammer både i form og innhold. Antakelig er det denne prosessen som har gjort at diktene taler så sterkt, uavhengig av ideologi­ og ­religion, selv om dikteren selv hører hjemme i den muslimske verden og hadde et sterkt forhold til Koranen som han ofte siterte fra.

Kontroversielt. Rana hevder at diktet «Jeg er ikke kristen, jøde, zoroaster eller muslim» ikke er skrevet at Rumi. Det finnes det ingen sikker ­viten om. Det kan være tillagt Rumi på samme måte som ­Salomos Høysang tillegges­ ­Salomo, men det kan også være fjernet fra noen diktsamlinger fordi det var kontroversielt både for religiøse ledere og publikum. Uansett har det god samklang med ­andre Rumivers, som for ­eksempel dette i «Moses og hyrden» fra Masnavi:

Til kjærlighetens land er ­religionen ingen bro

For elskere er Gud alene land og tro

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere