Verdidebatt

Drømmen om tempelet

Vil vi noen gang vil få oppleve tempelet igjen?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

På de fleste jødiske merkedager minnes viktige og gledelige hendelser i vår historie, men vi har også dager hvor vi skal huske på vonde hendelser. Disse dagene har vi spesielle skikker for hva vi gjør for å minne vår historie på best mulig måte.

Sørgeperioden

Vi er akkurat nå innenfor en sørgeperiode for tempelets fall. Sørgeperioden kalles shloshet hashavuot (de tre ukene). I løpet av denne perioden blir våre tegn på sorg gradvis flere og sterkere, for til slutt å kulminere i Tisha be’Av-fasten. Sørgeperioden begynner med Shiva-asar be’Tammuz, en fastedag som blant annet markerer knusingen av steintavlene etter gullkalven, dagen den daglige brennofringen opphørte i Jerusalem og dagen Jerusalems bymurer ble brutt og byen invadert. Fra og med denne dagen har vi ikke lov til å klippe håret, kjøpe nye klær eller å gifte oss. Videre, fra og med begynnelsen av Av, skal vi redusere de gledene vi vanligvis har. Da skal vi ikke spise kjøtt eller drikke vin, og vi skal verken bade eller gå på konserter.

Tisha be’av som avslutter sørgeperioden markerer ødeleggelsen av templene i Jerusalem. Den er en av de to strengeste fastedagene i jødisk kalender der man begynner fasten allerede kvelden før. I tillegg til å faste, skal man også avstå fra å bade, gå i skinnsko, ha seksuelle relasjoner og mer.

Ødelagte tempel

Hovedfokuset i disse dager er sorgen over tempelet i Jerusalem. På den tiden vi hadde tempelet i Jerusalem, utgjorde det et naturlig sentrum for hele det jødiske folket og var et sted for felles bønn og gudstjeneste. Det første tempelet, bygget av kong Salomon, ble ødelagt av babylonerne 9. Av i år 586 før vanlig tidsregning. Profetiene fra tempeltiden og andre skrifter fra våre vise, forteller oss at ødeleggelsen hendte på grunn av utbredt avgudsdyrkelse. I tillegg sies det at mord og folkets streben etter all verdens nytelser er blant årsakene til ødeleggelsen.

Det gjenoppbygde tempelet, som sto ferdig i år 516 før vanlig tidsregning, ble ødelagt 9. Av i år 70 av romerne. Til tross for at dette var på Mishna-tiden, hvor utvikling av jødedommen sto sterkt og folk var lovlydige, måtte også dette tempelet falle. Denne gangen var det på grunn av et sinat ḥinam, et stort og ubegrunnet hat mellom menneskene. Uttrykket brukes for å beskrive en selvopptatthet som tok overhånd. Det er interessant å bemerke at det jødiske fokuset på årsaken i templenes ødeleggelse går innad til dårlig etikk og handling blant jødene som levde i den tid istedenfor å rette blikket mot babylonene og senere romerne som faktisk ødela templene. Dette kan også oppleves som et kritisk tilbakeblikk på tidligere generasjoner og en kollektiv beskyldning av dem for ødeleggelsen av templene og for at vi ikke har vårt eget tempel i vår samtid.

Konkret drøm

Følgene sitat fra talmud setter også dette i et viktig perspektiv: «En generasjon som ikke opplever gjenoppbyggingen av tempelet blir sammenlignet med en generasjon som har opplevd selve ødeleggelsen» (Jerusalem Talmud, Joma 1,1). Dette sier til oss at kritikken og syndene vi finner i generasjonene av ødeleggelsene ikke er rettet mot dem, men at vi kan finne disse i oss selv, i våre generasjoner. Det er ikke dem, ikke deres feil, det er vår feil! Årsaken til at templet ikke blir gjenoppbygget i vår tid, er ikke en fysisk hinder, men snarere mangelen på en riktig åndelig og etisk oppførelse i vår generasjonen – av oss selv.

Minnet om tempelets ødeleggelse og drømmen om tempelets gjenoppbygging, kan ses på som en meget konkret og fysisk drøm. Vår måte å fortelle historien på har satt fokuset på meningen med å ha templet som vår sentrale plass for å tjene Gud, framfor selve gjenoppbygningen. Tempelets eksistens har lite betydning når de som besøker en ikke følger verdiene tempelet står for. Med blikket framover vil ikke bygging av et fysisk tempel føre til en bedre verden, det er når vi sammen klarer å skape en bedre verden, at vi vil fortjene å oppleve tempelet igjen. Må vi gjøre vårt beste og håpe at vi vil komme nærmere det allerede i våre dager.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt