Roald Øye

Pensjonist
353

Det bibelske budskap i GT er til å stole på.

President Harry Truman fortjener å stå på en pidestall for sin politiske innsats. Han forble trofast overfor sin favorittbønn, som han hadde memorert og ba ved flere anledninger i sin presidenttid fra 1945 til 1952: «Allmektige og evige Gud, hjelp meg å være, å tenke, å gjøre, det som er rett og riktig fordi det er riktig. Amen!» I tillegg hadde han som motto: «Si hva du mener! Men det du sier! Hold alltid ord!»

Publisert: 13. jul 2020

Når det gjaldt jødene og Israel, holdt president Truman ord, i motsetning til sine to store forløpere, henholdsvis president Franklin D. Roosevelt i USA og den britiske koloni- og statsminister Winston Churchill. De tenkte i 1920- og 30-årene mer på stabile oljetilførsler fra Midtøsten enn å tekkes jødene som strevde med å gjenopprette sitt nasjonale hjemland i Palestina. 

Trumans forpliktelse overfor tanken om gjenopprettelse av en jødisk stat var meget forskjellig fra tankene til president Roosevelt om samme tema. Når spørsmålet om å opprette en jødisk stat dukket opp, kunne de palestinske jødene ikke stole på Roosevelts uttalelser. Han var USAs president i de dramatiske årene fra 1932 til 1945.

 Når han var sammen med sionistledere, kom han med sterke pro-sionistiske uttalelser, men da han ved en anledning i 1930-årene hadde hatt et møte med den saudiarabiske lederen Ibn Saud, uttalte han: «I learned a lot about the Muslim and the Jewish problem by talking to Ibn Saud just for five minutes». Noen dager etter møtet sendte han et brev til Ibn Saud der han skrev: «Som øverste leder for den utøvende makt i USA, kan jeg forsikre deg at jeg aldri vil foreta noe som er til skade for eller fiendtlig overfor det arabiske folk». På 5 minutter må han ha blitt overbevist om oljens store betydning!

Sionistlederen Ben-Gurion gjennomskuet presidenten uforpliktende holdning, for hans biograf, Michael Bar Zohar, peker i boka på en uttalelse som statsminister Ben Gurion en gang kom med: «Hvis president Roosevelt hadde fullført sin andre presidentperiode, er det tvilsomt om en jødisk stat ville ha blitt opprettet i 1948». Han døde i begynnelsen av sin 4. presidentperiode våren 1945. 

President Harry Truman var den eneste av de «4 store» under Annen verdenskrig, Stalin, Churchill og Roosevelt, som genuint var venn av jødene, og som helhjertet støttet diasporajødene i deres sionistiske prosjekt som førte til Israels opprettelse 14. mai 1948.

 Rett skal være rett! Diktatoren Josef Stalin ble, ved en misforståelse fra hans side, en viktig «fødselshjelper» ved Israels gjenfødelse i 1948. Han trodde de sekulære sionistiske jødene med sine kollektiv-liknende kibbutzer ville skape et kommunistisk bruhode for Sovjet-Unionen i Midtøsten i Den kalde krigs tid. Han unnlot å nedlegge veto mot Israels opprettelse i Sikkerhetsrådet i 1949. 

Før han døde i mars 1953, innså han og de sovjetiske lederne sitt store «feilgrep»/tabbe. USA ble Israels mest trofaste stormakt, som med sin vetorett i Sikkerhetsrådet og penge- og våpenoverføringer reddet Israel fra å bli utslettet av en fiendtlig arabisk verden. Sovjetunionen og Russland har med sin stemmegivning  i FN vist at etter Stalins tid har de alltid stått på arabernes side ved viktige avstemninger i FN.  

 Jødenes sang ved festreisene i Gammeltestamentlig tid er referert i Same 121, og begynner slik: «Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?» Jødene har i sin lange historie stilt det samme spørsmål, og hjelpen fra Herren har kommet fra de mest uventede hold. I 1948 var det fra diktatoren Josef Stalin. Han var overraskende positiv til jødenes tilbakevending til Palestina. I våre dager er det kanskje fra den upålitelige Donald Trump hjelpen skal komme. Han har begynt bra, flyttet den amerikanske ambassade til Jerusalem og akseptert  innlemmelsen av Golanhøydene i Eretz Israel. Trump har som eneste verdensleder vært positiv til den sionistiske sak. Herren  bruker både løgnhalser, jukse- og skrytemakere i sin tjeneste. 

 Han har lovet å bevare jødenes utgang og inngang «fra nå av (for ca. 3000 år siden) og til evig tid», som inkluderer vår tid. Den 3. og siste tilbakevending til Det lovede land er ennå ikke fullført. Første gang var for ca. 3200 år siden, anført av Josva etter oppholdet i Egypt. Andre gang var for ca. 2500 år siden, da jødene vendte hjem etter 40 års landflyktighet i Babylon. Den 3. og siste tilbakevending er i full gang og blir kanskje fullført i vår tid. 

 De som tar Bibelens profetiske budskap alvorlig, vet at flere «utganger og innganger» skal det ikke bli for Guds utvalgte folk. Jødene bor derfor tryggere i sitt hjemland enn noe annet folk på jord. Det er en tragedie at Kirken, den universelle kristne menighet, på grunn av sin hevdvunne teologi, ikke tar det profetiske budskap på alvor og gleder seg over det som hendte 14. mai 1948. 

 Tvert imot står Kirken på Israels fienders side i landets kamp for å få tilbake råderetten over sine bibelske kjerneområder, Judea og Samaria. Kirkens lederskap, som advarer mot "annekteringen", svikter sitt kall; å velsigne og tale vel om jødene, Guds øyensten! 


2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2934 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
18 dager siden / 1131 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 796 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
11 dager siden / 635 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
17 dager siden / 593 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
9 dager siden / 477 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
2 dager siden / 414 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere