Verdidebatt

Svar på innlegg av Kari Veiteberg, Espen Ottosen og Sofie Braut.

HVEM KAN KALLE SEG KRISTEN? – KLASSISK TROINGEN HAR MONOPOL PÅ SANNHETENTROEN ER FØRST OG FREMST ET INDIVIDUELT FORHOLD MELLOM DEN ENKELTE OG GUDVI HAR IKKE LOV TIL Å SETTE OSS TIL DOMS OVER NOENS STATUS SOM KRISTNE, NÅR DE SELV SIER DE ER DET

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Enhver leser av Vårt Land har sikkert fått med seg den siste tids mange innlegg om hvem som er kristen og hva klassisk kristendom er. Det hele startet etter en podcast mellom biskop Veiteberg, informasjonssekretær Ottosen og generalsekretær Åsland i N.L.M. Etter debatten spurte Vårt Land Ottosen om han aksepterte Veiteberg som kristen. I stedet for å svare det eneste riktige: «ja, selvsagt», svarte han «det er det litt vanskelig å svare på!» Det hjelper lite at han tilføyde at det ikke var hans oppgave å godkjenne eller stemple troen til andre som mindreverdig, men at det måtte overlates til Gud. Jeg hadde ikke ventet det svaret av Ottosen. Veiteberg anerkjente Ottosen og Åsland som kristne og ventet naturligvis å få den samme anerkjennelsen tilbake. Jeg forventet også at Ottosen hadde tatt med resten av bispekollegiet og Den norske kirke da han i sitt innlegg sa at han verken ville snakke lettvint eller bastant om at Veiteberg fremmer vranglære, samtidig som han mente hennes teologi, samlivsetikk og bibelsyn var problematisk. Hvordan kan han komme med slike utsagn? Veiteberg forkynner Dnks troslære og fremhever Jesu viktigste budskap, kjærlighetens og nestekjærligheten evangelium i både liv og lære. Hun har lyttet til Jesu ord: «Det dere gjør mot en av mine minste, det har dere gjort mot meg».

PATENTBYRÅ FOR KRISTENNAVNET?

Sofie Braut kunne med fordel sløyfet denne ironiske overskriften i sitt innlegg. Hun er også ukorrekt i sin gjengivelse av det som skjedde. Veiteberg var helt i sin rett da hun bad om aksept om at hun er en kristen. Braut nevner også Paulus bønn på forsiden av V.L: «Om at kjærligheten må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft.» Når hun også nevner: «For Bibelen er det framandt å avgrensa ord om «innsikt» til berre å gjelde ein slags «smartness» for livet her og nå», er det nærliggende å si at det er Braut som mangler både innsikt og dømmekraft.

KLASSISK TEOLOGI- KONSERVATIVT OG LIBERALT BIBELSYN

Dette var også et tema Veiteberg, Ottosen og Braut hadde ulikt syn på. Spørsmålet kom også opp på Kirkemøtet i 2018.

På spørsmål fra biskop Veiteberg om hva som ligger i det begrepet, fikk hun til svar at klassisk bibelsyn legger mer vekt på Guds ord enn på menneskelig erfaring. Sofie Braut mente svaret var godt og kortfattet. Så enkelt er det nok ikke.

Det er umulig å si hva de første kristne menigheter lærte. Læren har vært i endring gjennom tidene. Noen mener sågar at det ikke finnes klassisk kristendom eller klassisk kristen tenkning, nettopp fordi kirkens historie er altfor mangfoldig. Når det gjelder teologi som fag, er det vanlig å kalle de første kirkefedre, blant andre Augustin, Thomas Aquinas og senere Luther som noen av de første klassikere. Derfor kan ikke såkalte klassiske kristne tolke troen korrekt etter vår tids målestokk.

Konservative kristne er bokstavtro, og mener Bibelen er inspirert av Gud og dermed ufeilbarlig. De er bundet av det Bibelen sier både i dogmatiske og etiske spørsmål i vår tid, for eksempel kvinnelige prester, homofili og likekjønnet samliv. Alt dette er synd i deres øyne.

Et liberalt bibelsyn er normalt historisk – kritisk, og ser på Bibelen som autorativ i grunnprinsippene, for eksempel Jesu død på korset for våre synder. Den er i mange enkelt spørsmål ikke autoritær. Dette bibelsyn er på mange måter en kontrast til det konservative syn og tillater kvinner å bli prester. Man kan være homofil både i legning og praksis, samtidig som kirken tillater vigsel av disse.

Å LEVE I ET UENIGHETENS FELLESSKAP SOM KRISTNE

Det går godt an å leve i et slikt fellesskap så lenge vi setter skråsikkerheten til side. Verdt å nevne at deler av bibelen som kristne i tidligere tider ble brent på bålet for ikke å tro på, tror selv ikke teologer og kirker på i dag.

Det er umulig å forholde seg til bibelen uten å tolke den, da den er skrevet i en annen tidsepoke og kultur enn vår og på et annet språk. Erkebiskop Hammar sa at å tolke bibelen var et livslangt eventyr. Skriftene er påvirket av mange forfattere og av deres kulturelle bakgrunn, etikk og moral.

Bibelens forfattere har også i større og mindre grad vært inspirert av det guddommelige, men også av det personlige. Det er også viktig at bibeloverskriftene av og til revurderes. «Har Gud virkelig sagt?», er tatt ut av bibelens første sider (første mosebok kap. 3).

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt