Carl Christian G Andersen

47

Når distriktshøyskolen og dens ide blir slukt opp av universitetet

I Klassekampen 07.07 hadde Arna Meisfjord et viktig innlegg om norsk distriktspolitikk i Klassekampen «KVA MED NESNA, ASHEIM.?Relativt ubemerket og uten særlig mye offentlig støy har den opprinnelige radikale ideen om å ha et spredt tilbud av høyere utdanning ute i distriktene gått tapt i iveren etter å samle høyskolene inn under universitetet store paraply.Resultatene merker vi stadig tydeligere nå, og tendensen føyer seg inn i et overordnet sentraliserings mønster som tydeligst har kommet til syne i den stadig økte sentraliseringen av sykehusene og helsetilbudet. En tendens som folk i distrikts-Norge har fått kjenne konsekvensene av direkte på kroppen.

Publisert: 8. jul 2020

Jeg har egentlig aldri helt forstått eller fått med meg hvorfor distriktshøyskolene rundt omkring i det vidstrakte Norge relativt ubemerket begynte å bli sugd opp i en universitets tsunami som i dag snart er i ferd med å reduser og utradere hele ideen om distrikt høyskolen som stammer fra 68-generasjonen og begynte å bli en fysisk realitet ved 70-tallets begynnelse.

Ideen om å desentralisere høyere utdanning og legge mer vekt på en bredere yrkesutdanning begynte på nesten usynlig vis å forvitre i en stadig mer landsomfattende konkurranse mellom distrikthøyskolene seg i mellom om å oppnå universitetsstatus!

Denne økende tendensen går helt på tvers av tanken som ligger til grunn for distriktshøyskolene i landet.

De skulle jo nettopp tjene en desentralisering av høyere utdanning og derfor være lokalisert ute i landets distrikter, og høyskolene var basert på tanken om å  forbedre et landsdekkende pedagogisk studietilbud som dermed bedre kunne dekke behovet for høyere utdanningskompetanse utenfor de store universitet-sentra inne i de største byene våre.

For noen måneder siden ble det klart at Høyskolen Innlandet

ikke ville bli godkjent som universitet, -

en avgjørelse som sikkert var til stor frustrasjon for høyskoleledelsen der:

Den første realiseringene av distrikt-høyskolene i landet skjedde jo i 1971 i Lillehammer. Den ble senere en del av HI!
For oss, derimot, som ennå henger igjen i 60- og 70-tallets opprørs-pedagogikk, virker kanskje avslaget om å omgjøre HI til universitet, helle 

 kanskje som en god nyhet?


Den store sentraliserings bevegelsen som også ønsker å inkorporere stadig flere av distrikthøyskolene inn i universitets overordnete struktur, er etter min oppfatning et ganske skremmende uttrykk for den herskende sentraliserings tanken slik vi kjenner den igjen i andre forkledninger, blant annet tydeligst med nedleggelse av lokale sykehus og innlemmelse av regionssykehusene i mega sentraliserte sykehuskomplekser der lokalbefolkningen er de store taperne.

I den politiske iveren etter å omgjøre den mer yrkesrettede distrikt-høyskolen til universitet, øker samtidig paradoksalt nok kravet om å gjøre universitetsfagene mer yrkesfaglig rettet!

 Dermed mister begge institusjonene innen høyere utdanning i Norge deres indre legitimitet, og humaniorafagene på universitetene ser ut til å gå en svært usikker fremtid i møte.

Det er ikke slik vi vil og bør ha det.

Distriktshøyskolene må få fortsette å perfeksjonere seg på det de i utgangspunktet var ment som, 

og la universitetene få beholde deres akademiske frihet til forskning som kan gå både i bredden og i dybden uten å ha hengende over seg spørsmålet om fagene de tilbyr er yrkesrettet nok, eller ikke!


«Small is beautiful”, uttalte økonomen Schumpeter en gang, og jeg sier meg enig, men

«Small

is too small to survive 

within a capitalistic, expanding monopolistic system”,

vil jeg svare ham 

på godt gammalnorsk!


Vi bør la både distriktshøyskolens og de frie, uavhengige universitetenes idé leve videre, men da må vi unngå den stadig økende sentraliseringsbølgen som våre utdanningsinstitusjoner nå blir utsatt for.


Universiteter har vi allerede flust og mer enn nok av, -

det vi mangler er et bredere tilbud på en mer yrkesrettet, høyere utdanning på bachelor og mastergrads nivå som har bred yrkeskompetanse som mål.
Tilbudet bør kunne realiseres innenfor rammen av lokalt spredte, levende institusjoner som alle kan ivareta den opprinnelig bærende pedagogisk-politiske ide om å spre høyere utdanning utover hele landet og å beholde de opprinnelige høyskolene ute i distriktene.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere