Johan Berg

Nemndleder i Utlendingsnemnda
4

Konvertering og behandling i Utlendingsnemnda

Regjeringens nye forslag om behandling av saker i Utlendingsnemnda (UNE) vedrørende konvertitter er krenkende og uetisk, ukristelig og ulovlig.

Publisert: 2. jul 2020

Regjeringen har lagt frem et forslag om nye saksbehandlingsregler for Utlendingsnemnda (UNE), et forslag som i korte trekk gir konvertitter en særlig rett til å få møte i nemnd og forklare seg, føre vitner fra menigheter mv. Det gjelder religiøs konvertering, men vil for alle praktiske formål gjelde kristne konvertitter.  Forslaget er hyllet av flere som et stort steg i riktig retning. Jeg på min side mener at tiden nå er kommet for politikerne til å stoppe opp og tenke gjennom dette én gang til. Her har den gode vilje fortrengt objektiv tekning. Ingen andre grupper av asylsøkere er gitt en slik særlig rett til å møte. Man bryter med et av rettsstatens viktigste prinsipper: Likhet for loven. Jeg er en av nemndlederne i UNE, men det følgende er ikke uttrykk for UNE sitt syn, men mitt personlige.

Jeg mener at forslaget er krenkende og uetisk, ukristelig og ulovlig.

Forslaget er krenkende og uetisk fordi det sender et signal om at forfølgelse av kristne konvertitter er verre enn annen forfølgelse og at de derfor trenger særlige regler i behandlingen av deres saker. Jeg tillater meg å spørre: Mener man at personer som blir forfulgt på grunn av seksuell legning, politisk oppfatning, kjønn, etnisk bakgrunn osv. er i mindre behov av beskyttelse enn en konvertitt til kristendommen? Vil de andre forfulgte oppleve forfølgelse som mindre grusom eller krenkende av deres menneskeverd enn kristne konvertitter? Det er etter mitt syn uetisk å hevde at noen grupper er i mindre behov av beskyttelse mot forfølgelse enn andre og at noen få derfor skal ha særregler. Forfølgelse er forfølgelse uansett på hvilket grunnlag det skjer og da har man krav på beskyttelse. 

Jeg mener at forslaget er ukristelig og sender et uakseptabelt signal. Siden når har vi kristne hatt en politikk der vi sier «først og fremst våre egne»? Hvordan kan en kristen som har lest om bl.a. Den barmhjertige samaritan akseptere en regel som gjelder bare kristne? Har man noen gang i historien spurt de som søkte kirkeasyl om «er du kristen»? Tvert om, man har spurt om man trenger beskyttelse. Kan man som kristen virkelig si at det er viktigere at våre konvertitter får beskyttelse enn at andre får det?

Forslaget er sannsynligvis ulovlig. I Grunnloven § 98 heter det: «Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.» Likestillings- og diskrimineringsloven setter forbud mot diskriminering med mindre den er saklig begrunnet. Positiv diskriminering, dvs. gi noen bedre regler enn andre, kan være like forbudt som annen diskriminering. Det kan neppe være saklig begrunnet at en spesiell gruppe forfulgte skal ha bedre ordninger for å beskyttelse enn andre forfulgte. Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 14 setter forbud mot diskriminering. Det gjør også FNs Internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 26: «Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven.» Da må alle andre forfulgte også rett til samme behandling som konvertittene når deres saker skal behandles i UNE. Man kan ikke gi de andre dårligere rettigheter enn konvertitter. 

Jeg mener at dersom man mener at behandlingen i UNE ikke er rettssikker nok for konvertitter, for eksempel fordi man som anført mangler kompetanse, da er den ut fra samme resonnement ikke tilstrekkelig rettssikker for for eksempel politisk forfulgte eller homofile heller. Dersom man mener at prosessen ikke er rettssikker eller tillitsskapende nok, da må reglene endres for alle, ikke bare for én spesiell gruppe. Alt annet er ikke Norge som et demokrati og en rettsstat verdig.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere