Verdidebatt

Moral

Er det mulig for oss mennesker å samle oss om et felles verdisyn, en felles moral, slik at flest mulig kan oppleve størst mulig velvære, frihet og mening?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ordet moral kan gi vonde assosiasjoner. Hvordan fenomenet praktiseres er det avgjørende for en sivilisasjons funksjon. Jeg går ut fra en debatt mellom ateisten Sam Harris og kristne William Craig lansert på YouTube. Jeg tilfører egne tanker om hva som er grunnlaget for god moral og nevner eksempler på «umoralske handlinger» utført av inkaer, palestinere, kinesere og nordmenn.

Gud som moralsk fundament

For Craig er Gud en transcendent kilde av godhet og vennlighet. Den reflekteres til mennesker som en kilde vi kan nyte godt av. Han mener at Guds bud er i samsvar med den kjærlige kilden. Med Gud som et sunt fundament, kan vi finne ut hva som er objektivt rett og feil. Hat, vold, urettferdighet og diskriminering hører til det som Craig mener er objektivt feil.

Naturen som moralsk fundament

Harris mener at bevisste mennesker har evner til å maksimere det gode i livet. Har vi bevissthet om naturens lover, finner vi riktige og feil måter å bevege oss på, og dermed kan vi øke velvære og minske lidelse. Gjennom vitenskapene biologi, nevrologi, psykologi, sosiologi og økonomi kan vi finne svar og komme nærmere det som er sant om vi stiller ærlige spørsmål.

Fri vilje og ansvar

Mener Craig at den frie viljen gir oss to valg; å tro på den kjærlige kilden eller ikke og å følge de ti budene eller ikke. Ved å ta imot troen på hans gudsbilde, vil vi oppnå tilgivelse for ondskap og få den høyeste belønningen etter vår jordiske død. Hvordan praktisere det å elske vår neste som oss selv om vi ikke lærer å elske oss selv? Er en tro basert på belønning og straff et tilstrekkelig fundament? Lærer det oss nok om å ta ansvar for det livet vi har fått?

Sam Harris hevder at uten fri vilje har vi heller ikke moralsk ansvar. Er vi styrt av Allahs vilje, har han ansvaret for trosbelagte drap. I følge Harris betinger fri vilje at vi har en reell forståelse av oss selv i verden. Dersom vi ikke kan foreta ærlige observasjoner og bli enige om hva som er fakta, risikerer vi at samfunnet bryter sammen. Står verdien toleranse og skygger for faktiske forhold slik at kulturen vår er i fare?

Ny gudsforståelse

Craigs gudssyn har etter min forståelse ført oss til en kultur med vilje til empati ut over egen folkegruppe. Opplysningstider med forskning, nysgjerrighet og kritisk tenkning har ført til at stadig flere kjenner seg hjemme i et gudløst verdisett basert på humanisme. Men er det solid nok grunn til å bygge høy moral på? Her kommer mine egne erfaringer inn. De gir meg mot til å si at hverken Craig eller Harris sin forståelse danner solid nok fundament for god moral. Jeg går forbi påstått gudegitte lover og naturvitenskap. Først forsto jeg det gjennom praksisen til Marshall B Rosenberg. Han erfarte gjennom flere tiårs arbeid på alle kontinenter at den kilden som motiverer til handling er våre felles eksistensielle behov; behovene for næring, tilhørighet, empati, støtte, kreativitet og det å bidra til livet m.m. Marshall kaller dem guddommelig energi. Han hevda at behov er det alt liv strekker seg etter. Dersom en plante ikke får nok lys, næring fra jorda og CO2, kan den ikke vokse og formere seg.

I en flere dagers retreat i stille meditasjon fikk jeg en av mitt livs store gaver; jeg så hvordan disse behovene er som en kilde som eksisterer i likeverdig samspill utenfor manifestert liv. Noen behov manifesterer seg fysisk i ulike kroppsfunksjoner. Det gjelder bl.a. behovene for næring og formering. Behovet for kreativitet kan vi merke som en lengsel, og vi kan oppleve konsekvensene, men ingen har funnet kreative nevroner i kroppen, så vidt jeg vet.
Min forståelse pr. i dag er derfor at det finnes noe guddommelig i alt liv, og at det kan oppleves bevisst av oss mennesker. Vi er trolig den eneste arten som kan realisere eksistensens skaperkraft.

Konsekvenser av ulike trossystemer

Menneskeofring er praksis i mange trossystemer. I Arequipa i Peru sitter den unge Juanita nedfrosset i en glassmonter. Inkaene trodde at det å ofre de mest lovende barna kunne temme den farlige vulkanen. Kristne tror at Gud ofra Jesus for at vi skulle slippe dommen og få belønning i himmelen til tross for eventuelle synder. En palestinsk mor kan tro at det å ofre barn i hellig krig kan sikre både barnet og inntil 70 slektninger plass i Paradis. Det ateistiske Kina bruker tvangssterilisering og tvangsabort mot en muslimsk gruppe, trolig for å bli kvitt islam og de utfordringene den gir det ateistiske landet. I Oslo og i Trondheim har motdemonstranter til SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) brukt fysisk vold å stoppe det de tror er rasisme. Alle tilfellene handler om å ikke respektere medmenneskers behov for å utøve sine kreative liv i frihet.

Høyere moral

Både Harris og Craig snakker om rett og feil. Enhver kultur har sine egne tanker om det. Med et humanistisk perspektiv kan noen religiøse regler for rett bli tragisk feil. Noen kjøreregler er likevel nødvendig for at vi skal kunne fungere optimalt godt sammen. Det kan gi opplevelse av trygghet. Så lenge normene og reglene møter våre felles behov, kan jeg gå med på å kalle dem høy moral. Normer som påbyr vold og hemme livsutfoldelse, vil jeg kalle lav moral. Det kan gi lidelse for både den som utøver handlingene og dem som er offer for dem.

I et samfunn der mennesker fra fødselen av opplever kontakt til sine eksistensielle behov, øker mulighetene for høy moral/det optimalt gode. Når tiden er moden, er det voksnes ansvar å lære barn at også andre har behov. Det innebærer både å si nei og å bruke beskyttende bruk av makt inntil barnet kan mestre mer av livet selv. 25 år gamle er vår fysiologi for empati i beste fall utvikla.

Følelsene signaliserer om behov er møtt eller ikke. Vi trenger å lære et språk for både følelser og behov. Erfaringer fra barnehager viser at de kan ta ansvar og løse konflikter seg imellom dersom de har fått språk til å kommunisere gjennom.

Med dette ønsker jeg å invitere deg som leser til å være med på å utvikle samfunnet vårt mot høyere moral. Til dette trenger vi hverandre.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt