Ortodoks jødedom tror på tidsbegrenset opphold i fortapelsen.

Men jeg har allerede tidligere bemærket,at de alminnelige forestillinger om et helvede aldeles ikke falder sammen med den jødiske opfattelse af de hebraiske Gehinnom som et straffested. Allerede det,at straffen helt hviler på den syvende dag og højst varer 12 måneder,viser forskellen.

Isaach B.Singer beskriver det også i novellen Narren Gimpel. Hans kone kom til fortapelsen.Hun så også slik ut,da hun åpenbarte seg for Gimpel i en drøm. Hun sa at de sparer en ikke her. Etter en tid igjen åpenbarte hun seg for han i en drøm,og da var hun lykkelig og så ut som en engel.

Jiddisk lære tror på re-inkarnasjon. Det kommer frem i boka Lengselens Barn at Aasmund Brynildsen og Karin Bang.Aschehoug forlag, 1970. Boka er utdrag fra Die Erzalungen der Chassidim,Zurich ,1949,av Martin Buber, en jøde som ble Kristen og spredte kunnskap om jødedommen til Vesten,og alle lesere her har vel hørt om Baal - Shem -Tov.(1700-1760)

Om Maggid Zev Wolf fra Zbarazh (.1800). Forkortet.                   "Rabbien vet jo",sa den døde,"at i natt blir sjelene inkarnert . Jeg er en slik sjel.". "Og hvorfor ble du sendt tilbake ?",spurte maggiden. "Jeg levde et ulastelig liv på jorden,"svarte den døde. " Og likevel må du leve om igjen ?" "Før min død,svarte den andre,"tenke jeg igjennom hele mitt liv,og syntes at jeg alltid hadde handlet riktig. Derfor svulmet mitt hjerte av tilfredshet,og akkurat da døde jeg.Så nå har de sendt meg tilbake til jorden for å gjøre bot for mitt hovmot."   Samtidig ble en sønn født i maggidens hus.Det var rabbi Wolf. Han var meget ydmyk.