Verdidebatt

Ettertanker om religionsdialog

Når jeg reflekterer kritisk over kirkens holdning til religionsdialog, så er det ikke en fordømmelse over annerledes troende, andre religioner eller et ønske om å fremheve kristendommen som den eneste sannheten. Men jeg mener at det er viktig å snakke sant om hvordan kirken forholder seg til dette temaet, både i teori og praksis.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det var en blandet fornøyelse å lese intervjuet med meg selv i Vårt Land siste uke, om religionsdialog og misjon. Jeg må erkjenne at jeg fikk lese igjennom innlegget før det kom på trykk, likevel var det noe fremmed over hvordan jeg fremstår, og det er ikke alle formuleringene som jeg synes er like gode.

I ingressen står det at jeg “mener at kirken nedgraderer kristendommen gjennom å satse på religionsdialog.” Dette er en upresis gjengivelse av mitt syn, som jeg ville ha formulert annerledes, hvis jeg kunne.

Problemet er at jeg fremstår som skråsikker og langt mer negativ til religionsdialog enn det jeg egentlig er. I intervjuet forsøkte jeg å reflektere kritisk over kirkens forhold til religionsdialog, men det er noe annet enn min egen holdning til denne.

Sannheten er at jeg i utgangspunktet er positiv til religionsdialog, jeg har selvsagt ingenting imot at mennesker med ulik religion møtes for å snakke om tro, det er få ting som jeg synes er mer interessant. Jeg tenker også at det er veldig viktig å møte folk med annen tro med respekt, og å bygge tillit mellom kristne og muslimer(og andre troende). Det er dumt at jeg ikke fikk dette tydelig nok frem i intervjuet.

Det jeg derimot reflekterer kritisk over er hvordan religionsdialog i kirken har blitt et evangelium i seg selv. Min opplevelse er at det religiøse mangfoldet er noe som dyrkes, på bekostning av å fremholde betydningen av å omvende seg til den kristne tro. Dette er mildt sagt paradoksalt for en kirke som hevder at den etterfølger misjonsbefalingen og Jesu ord: “Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.”

Når kirken i praksis ikke misjonerer ovenfor muslimer eller annerledes troende, men istedenfor omfavner religionsdialogen og det religiøse mangfoldet helt ukritisk, så mener jeg det er et brudd med klassisk kristen tro.

Jeg vet godt at det finnes mange prester, og biskoper, som vil fremheve at frelsen går gjennom Jesus, men det er likevel en stor sjenanse mot å fremheve kristen tro som absolutt sannhet og den eneste veien som fører til frelse. Det er dette som ligger bak min analyse.

Når biskop Halvor Nordhaug inntar en inkluderende holdning ovenfor mennesker med annen tro, og fremhever håpet om en frelse også for dem som ikke bekjenner seg til den kristne tro, så synes jeg det er sympatisk. Jeg har aldri kunnet tro at mennesker som ikke har “den rette tro” skal gå fortapt, det synes meg i det hele tatt som en absurd problemstilling, og jeg anerkjenner betydningen av å møte annerledes tro med ydmykhet og respekt.

Likevel synes jeg det er påfallende at kirken i praksis har erstattet misjon med religionsdialog, når det gjelder andre religioner. Jeg tror du skal lete lenge etter en biskop eller prest som vil si rett frem at det er viktig å misjonere overfor muslimer, jeg vil hevde at det tvert imot er en negativ holdning til misjon overfor muslimer (og folk som tilhører andre religioner) i kirken, iallefall blant liberale prester og biskoper. Hvis noen kan peke på at Dnk støtter evangeliseringsarbeid overfor muslimer så ville jeg bli svært overrasket.

For min egen del så har jeg ikke noe problem med å anerkjenne det religiøse mangfoldet, eller andres tro, jeg har sluttet som prest og har ikke noe behov for å skulle misjonere overfor noen. Jeg har gode venner som er muslimer og synes det er interessant å forstå religiøs tro som et menneskelig fenomen.

Når jeg reflekterer kritisk over kirkens holdning til religionsdialog, så er det derfor ikke en fordømmelse over annerledes troende, andre religioner eller et ønske om å fremheve kristendommen som den eneste sannheten. Men jeg mener at det er viktig å snakke sant om hvordan kirken forholder seg til dette temaet, både i teori og praksis.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt