Verdidebatt

Utsettelse av endringer i straffeloven skaper unødvendig støy og usikkerhet

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Siste uken i Mai ble det kjent at behandlingen av saken om vern for bifile og transpersoner i straffelovens bestemmelser om hatkriminalitet ble utsatt til høsten av Justiskomiteen. I et intervju i Norge IDAG uttalte leder for justiskomiteen at forslaget var kontroversielt, og at man trengte mer tid for å få en bredere debatt. Arbeiderpartiet på sin side uttaler at deres begrunnelse for å utsette har med corona situasjonen å gjøre.

Det er forunderlig at Arbeiderpartiet som fremmet forslaget om økt vern nå velger å utsette avstemming om disse endringene, når et samlet storting faktisk gikk inn for å utrede disse forbedringene i straffeloven i 2018. Det er og uheldig at Arbeiderpartiet bruker corona situasjonen som unnskyldning for å utsette behandlingen av denne saken. Ungarn sin reversering av rettighetene til transpersoner er et eksempel for hvordan politikere kan bruke en krise til å fremme sine diskriminerende holdninger. Ved å utsette behandlingen av styrket rettsvern for en utsatt gruppe bidrar nå Arbeiderpartiet og SV til ekstra støy, og usikkerhet blant de av oss som er bifile og transpersoner.

Det er en del som har uttalt seg at vern for bifile og transpersoner allerede er omfattet i lovverket, men det er ikke tilfelle. Historier om transpersoner som er blitt angrepet eller truet på grunn av deres kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, og der politiet han henlagt sakene da den eneste kategorien man har er homofil orientering, viser oss at dette vernet ikke er inkludert.

Hver gang det diskuteres forbedring og styrking av rettighetene til LHBT-personer, så blir trosfrihet brukt som et argument for hvorfor man motsier seg endringene. Det var det samme i debatten om å forby konverteringsterapi i fjor høst, og det er det samme argumentet nå igjen når man ønsker å styrke rettighetene til bifile og transpersoner.

Trosfrihet er definert i FN’s menneskerettserklæring som «frihet til enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro i lære, gjerning, utøving og etterleving» (artikkel 18).

Det er et paradoks at kristne bruker trosfrihet som et trumfkort for å holde tilbake forbedring og styrking av rettighetene til LHBT-personer når de er mer beskyttet bak den friheten, enn bifile og transpersoner er under vanlige lover.

Som kristen og transkjønnet så vet jeg veldig godt hvilke argumenter som kristne bruker i møte med de av oss som er trans. Det at man ønsker å fastholde at de kun finnes 2 kjønn er en menneskelig tolkning av Bibelsk tekst. Historiene til de av oss som er transkjønnede blir ikke lyttet til, og man vender det døve øret til når vi forteller om ubehaget (definert som kjønnsdysfori) som det medfører å være født med en kjønnsidentitet som ikke matcher kroppen. Våre opplevelser blir bare ansett som subjektive opplevelser, og at vi er ødelagte eller ikke er ordentlige kristne.

Jeg levde selv i skapet i 40 år, selv om jeg hadde kjent på ubehaget siden jeg var 6 år, mye grunnet disse holdningene blant enkelte kristne grupper. Så om dysfori er en subjektiv opplevelse så la meg være tydelig på at det for mange av oss transkjønnede har vært et sant helvete å leve med det ubehaget. Når vi så velger å ta steget ut for å leve autentisk etter at mange av oss har levd flere tiår med undertrykking av vår indre identitet, så får vi bare høre at vi er forvirrede.

Det er også blitt argumentert at man er usikker på hva som ligger i begrepene forhåne eller å vise ringakt som står i straffeloven i dag, og om det kan bli straffbart å hevde at mor-far-barn-relasjonen står i særstilling, og at det bare finnes to kjønn. Det virker som man prøver å gripe etter et halmstrå for å befeste sin posisjon i å trenere styrkingen av disse rettighetene for bifile og transpersoner.

Som kristen så vil jeg fronte trosfrihet, og at de gruppene kristne som mener dette skal få mulighet til å stå for det som er deres subjektive oppfattelse og tolkning, men det må ikke gå på bekostning av sikkerheten for livene til de av oss som er LHBT. Trosfriheten stopper der den begynner å skade andre.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt