Menneskerettighetsforkjempere rundt om i verden har lenge støttet den internasjonale bevegelsen Boycott Divest Sanctions (BDS) som vil presse staten Israel til å respektere palestinske rettigheter og internasjonal lov.
I 2019 skapte Aurora avisoverskrifter i Norge og internasjonalt da det ble avdekket at hun bevisst ville bryte den internasjonale kulturboikotten som støttes av blant andre #BlackLivesMatter-bevegelsen.
Auroras verdensturné ble opprinnelig lansert uten at Israel ble nevnt, noe manageren i ettertid innrømte ble gjort for å unngå (negativ) oppmerksomhet. Til tross for at en rekke palestinske og israelske artister ba dem om å avlyse, valgte de å gjennomføre turneen.
FN og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, blant annet Amnesty, har gjentatte ganger dokumentert den israelske statens overgrep mot palestinere – inkludert såkalte «likvidasjoner» – kaldblodige mord.
Israel har lenge operert med en «skyt for å drepe»-politikk i Jerusalem og på Vestbredden – en politikk som ikke er ukjent i de svarte bydelene i USAs største byer der #BlackLivesMatter startet, og der båndene mellom den afroamerikanske solidaritetsbevegelsen og den palestinske er sterke.
Amnesty får et forklaringsproblem når de inviterer frontfigurer som åpent bryter den internasjonale kulturboikotten, nekter å respektere palestinernes appell for solidaritet fra verdenssamfunnet og bidrar til en legitimering av den israelske statens aggressive koloniseringspolitikk og krigføring mot sivile.
– Alle har rett til å være trygge i møte med politiet – uansett hvem du er, hvilken hudfarge du har eller hvor du bor, sa John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge under et intervju i forbindelse med den planlagte konserten. Det har Amnesty helt rett i, men gjelder ikke det også for palestinere?
På en solidaritetsmarkering på Festplassen i Bergen nylig, med over 1 000 andre mennesker til stede, fikk Aurora mye oppmerksomhet etter uttalelsen: «Jeg skammer meg over at vi ikke har tatt kampen (mot rasisme) før.»
Det er prisverdig at artisten er tydelig på behovet for å kjempe mot rasisme – og at det haster. Når kan vi forvente en innrømmelse om at hun også har vært unnfallende når det gjelder undertrykkelse i Palestina? Kanskje den kommer fra scenen allerede på Amnesty-konserten?