Steinar Larssen

13

Politireformen: «I spagaten mellom politisk og byråkratisk ønsketenking»

Ifølge Dagsavisen 13. januar 2017 skulle 126 av politiets tjenestesteder legges ned og sju nye opprettes. Den endelige kuttlista viser at disse lensmannskontorene er nedlagt i Innlandet: Gausdal, Øyer, Skjåk, Vågå, Sør-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Søndre Land, Vestre Toten, Østre Toten, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Engerdal, Tolga og Os, Alvdal og Folldal, Rendalen og Løten. Ifølge seksjonssjef Hans Bakke i politidirektoratets strategistab 29. mai 2020 er oversikten fra 2017 fortsatt korrekt.

Publisert: 5. jun 2020

Tidligere lensmann i Ringsaker, Terje Krogstad, representerer nå Innlandet politidistrikt. Han bekrefter at politiet som selv har fastsatt sin egen responstid, innfrir hva de selv har lagt opp til. 5. mai 2020 skriver Krogstad ifølge et oppslag hos gd.no: «Innlandet politidistrikt er i en krevende økonomisk situasjon og må spare 49 millioner kroner. Dette får konsekvenser for alle enheter og vil kunne føre til at politistasjoner og lensmannskontor til tider må gå med enkelte ledige stillinger, også Nord-Gudbrandsdal lensmannsdistrikt.» Politiet i Innlandet har etablert sin sentralarrest på Hamar. Arrestanter fra Nord-Østerdal, Nord-Gudbrandsdal og Valdres transporteres nå pr. bil til mjøsbyen. Ifølge NAFs reiseplanlegger er kjøretiden fra Tolga til Hamar 3 timer og femten minutt med en kjørelengde på 239 kilometer samt 209 kroner i bompenger, fra Vågå til Hamar 2 timer og 47 minutt, kjørelengden 198 kilometer og 173 kroner i bompenger. Reisetiden fra Beitostølen til Hamar er ifølge reiseplanleggeren 2 timer og femtiåtte minutt, kjørelengden 186 kilometer. I tillegg utgjør bompenger 163 kroner.

I en kronikk hos politiforum.no 5. desember 2018 skrev de to politiforskerne ved Politihøgskolen, førsteamanuensis Vanja Lundgren Sørli og professor Paul Larsson at «politianalysen 2013 begrunnet behovet for en ny reform i et ønske om større enheter, sentralisering og omorganisering av politiets virksomhet. Den kastet i prinsippet politiets nedfelte idealer, som politiets 10 grunnprinsipper, ut døra. "De passer ikke lenger", som en av utvalgets medlemmer i ærlighet sa. Idealene sier nemlig at politiet skal være desentralisert, prioritere forebygging, være fysisk til stede i lokalmiljøene og omgås befolkningen.» Politiforskerne påpeker dessuten at kriminalitetsbildet ikke gir svar på hva slags politi vi skal ha eller hvilke metoder som er best egnet til å løse problemene vi står overfor: «Det er det forskning, politifag, etiske og politiske vurderinger som må gjøre. Dagens reform ligger i spagaten mellom politisk og byråkratisk ønsketenking. Skal man i det hele tatt lykkes med å skape noe som med en viss grad av verdighet kan kalles nærpoliti, må det ansettes langt flere i politiet. To politifolk per 1000 innbyggere er i europeisk sammenheng få, og ikke nok til at politiet skal kunne levere. Om vi skal ha et nærpoliti eller ikke, er i bunn og grunn uansett et politisk spørsmål om hva slags politi man mener befolkningen trenger.»

Endringene av politiet ble vedtatt av Stortinget i 2015. Utgangspunktet for vedtaket var Gjørv-utvalgets «Rapport fra 22. juli-kommisjonen» etter attentatet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Kommisjonen beskriver politiets innsats som elendig. Politiet holdt kort og godt ikke forsvarlige faglige mål. Selv spydspissen i norsk politi – beredskapstroppen -latterliggjorde seg selv. Daværende justisminister Grete Faremo konkluderte allerede i desember 2012 med at norsk politi ikke besto prøven: " Vi klarte ikke politioperasjonen og vi klarte ikke evalueringen i etterkant. Dette er en knusende dom over beredskapen i Norge. Det gjør alvorlig inntrykk på en justis- og beredskapsminister at mye kunne vært forhindret," sa Faremo ifølge vg.no 15. august 2012.

Snart åtte år senere viser publikums reaksjoner at politiet ikke oppfyller deres behov. Politifolk jeg har snakket med, bekrefter at de mottar mange klager fordi de ikke er tilgjengelige. Vanlige folk klager også fordi politiet ikke kommer eller kommer for sent.  Tidligere lensmann Terje Krogstad bekrefter at ledelsen i politidistriktet har fastsatt sin egen responstid etter nedleggelsen av lensmannskontorene i Innlandet. Ingen behøver å være overrasket over at politiet innfrir egne krav. Krogstad forsvarer i tillegg distriktsledelsens budsjettkutt i mangemillionersklassen.

Mer enn noen gang er det viktig å stille dette spørsmålet: Er det de styrende eller de styrte som har rett?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 1498 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
4 dager siden / 1218 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
15 dager siden / 1089 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
11 dager siden / 990 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 817 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 472 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
20 dager siden / 452 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere