Verdidebatt

Morna, Facebook!

Helt siden jeg fikk meg en Facebook-konto for 12 år siden, har jeg lekt med tanken om å slette den igjen. For et par uker siden gjorde jeg det endelig.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Facebook var en blandet glede. Jeg er introvert og treffer ikke mange mennesker til vanlig, så nettsamfunnet har vært en viktig sosial arena for meg. Jeg har kunnet holde kontakten med familie og gamle kjente, og jeg har truffet nye mennesker jeg setter stor pris på. Særlig viktig har kontakten med andre kristne vært. I årene mens jeg fremdeles lette etter mitt kirkesamfunn, gjorde Facebook det mulig for meg å ha jevnlig kontakt med andre troende, og det gjorde godt. Ikke minst kunne jeg holde meg noenlunde oppdatert på hva som rører seg blant konservative, for vel er vi ofte representert i denne avisen, men det kryr ikke akkurat av oss ellers. Da er det lett å føle seg litt alene.

En vegg av støy

Til tross for dette var det med et snev av ubehag jeg så godt som daglig klikket meg inn. Hver dag ble jeg møtt med en vegg av støy. Mennesker og saker jeg bryr meg om som små glimt i en strøm av nyheter, bilder og meninger fra personer jeg ønsker alt godt, men knapt vet hvem er. Og reklame. Masse reklame. Noen ganger reklame mellom annethvert innlegg. Jeg gjorde forsøk på å tilpasse reklamen ved å krysse av for uønskede avsendere, men Facebook insisterte likevel på at jeg skulle slanke meg – jeg hadde bare ikke blitt presentert for riktig kur ennå. Hver dag en tilsynelatende uendelig scrolling forbi uvesentligheter. Og jeg ble utslitt, jeg ville ikke mer.

Men jeg klarte likevel ikke melde meg ut på lang tid. Hva om jeg mister kontakten med alle og ender opp i isolasjon? Hva om jeg ikke får med meg noe av det som skjer i kristen-Norge? Eller hva om jeg går glipp av skriveoppdrag? Lenge føltes det nesten obligatorisk å ha en konto, fordi alle er der inne. Nå høres det tullete ut at noe så lite som å avslutte en konto i sosiale medier skulle gi meg slike kvaler, men det kjentes stort, nærmest som å flytte til en annen by.

Digitale relasjoner

Den sosiale grunnen til å være der var den viktigste, men så begynte jeg å se nærmere på hva som nettopp fylte mesteparten av tiden jeg brukte på Facebook. Bare unntaksvis hadde jeg meningsfylte samtaler med folk. Tvert om satt jeg for det meste og scrollet og delte ut emojier her og der. Ikke akkurat veldig sosialt.

Misforstå meg rett, jeg påstår ikke at digitale relasjoner ikke er av betydning, eller at livet på Internett ikke er en del av virkeligheten. På ingen måte, for jeg fant nemlig livsledsageren min på nett, og jeg var allerede rukket å bli glad i ham da jeg for 14 år siden stod og speidet etter ham ved siden av juletreet på Oslo S før vårt første møte ansikt til ansikt. Problemet mitt var derfor ikke at den sosiale omgangen på Facebook er digital, men at de meningsfylte utvekslingene var så få og sjeldne at de ikke veiet opp for alt mølet jeg måtte scrolle forbi for å oppleve dem.

Maktens algoritmer

Etterhvert ble jeg også kjent med flere grunner til at Facebook er problematisk. Reklame er slitsomt nok i seg selv, men skumlere er det at algoritmene nettstedet bruker har overraskende stor makt over oss, noe Silicon Valley-veteranen Jaron Lanier skriver om i boken Ti argumenter for å slette sosiale medier NÅ. Det handler ikke bare om at reklame kan påvirke våre forbruksvaner, men at hele nyhetsstrømmen er unikt konstruert for maksimal påvirkning av hver enkelt bruker, på oppdrag fra kunder som vi brukere ikke aner hvem er. Facebook har selv innrømmet å ha eksperimentert med algoritmer for å påvirke humøret til brukerne (for å gjøre oss tristere, for triste personer er mer påvirkelige), og de skryter av å ha makt til å kunne påvirke politisk valgdeltagelse. Ikke akkurat betryggende!

Jeg liker å tro at jeg er et oppegående menneske som godt kan gå mot strømmen og ikke lar meg styre av reklame, men det slår meg hvor arrogant det er å tro at jeg er blant de ytterst få utvalgte som ikke blir påvirket. Så lur er jeg ikke, og det er neppe du heller.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt