Kari Henriksen

Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
12

Rettssikkerheten i barnevernet må styrkes.

Barn og unge som opplever at de nærmeste svikter trenger at vi som samfunn stiller opp. Disse barn og unge har ikke et hav av tid, slik det ser ut til at regjeringen har. Et mer rettssikkert barnevern med høy tillit i befolkningen kommer ikke av seg sjøl.

Publisert: 3. jun 2020

I Vårt Lands verdidebatt 2. juli kommenterer Kjell Ingolf Ropstad situasjonen i barnevernet.

Vi er enige om at det gjøres mye bra i barnevernet, og  at alle suksesshistoriene ikke får særlig oppmerksomhet i mediene.  Ansatte gjør en stor innsats for mange barn og familier, og det gjøres fremskritt med grunnlag i kunnskapen til tidligere barnevernsbarn, ansattes organisasjoner, og gode fagfolk.

Barn og unge som opplever at de nærmeste svikter trenger at vi som samfunn stiller opp.  Med lavterskel tilbud og informasjon, og med aktiv handling når det er nødvendig.  Disse barn og unge har ikke et hav av tid, slik det ser ut til at regjeringen har.  Et mer rettssikkert barnevern med høy tillit i befolkningen kommer ikke av seg sjøl.

Barneministrene i Solberg-regjeringen har hatt som hovedsak å snakke om behovet for mer kunnskap. Nåværende statsråd er intet unntak. Vi støtter fullt og helt opp om forsterka utdanning, og kompetanseheving som starta i 2011 og som regjeringen har videreført og fulgt opp. Men, det endrer ikke behovet for flere ansatte i det kommunale barnevern, slik også barneombudet, barnevernsbarna og de ansatte krever.

I et høringsnotat fra mars i år, bekrefter Ropstad vårt syn, i et eget avsnitt om høy arbeidsbelastning og turnover bl.a. skriver departementet følgende om det kommunale barnevernet: «Mangel på kapasitet og høy turnover kan også være viktige årsaker til svikt i barnevernstjenestene. (..) En undersøkelse viste at 40 pst. av de tilsatte i det kommunale barnevernet kun har vært ansatt i tre år eller mindre. En annen fra 2017 viser at nærmere en av fem tilsatte sluttet i løpet av året. Hyppig  utskifting av personell gjør at barn og unge stadig må forholde seg til nye voksne osv…»

For mange barn får ikke det som er en helt nødvendig hjelp av samfunnet, når voksne rundt dem svikter.  Det eksisterer en åpenbar systemsvikt med en altfor svak rettssikkerhet, når det gjelder tvang og omsorgsovertakelser. Og med den alvorlige maktposisjon et barnevern nødvendigvis må ha, trenger vi å utvikle systemer som gir grunnlag for økt tillit. Denne åpenbare systemsvikten forholder ikke Ropstad seg til.  

Arbeiderpartiet har foreslått flere konkrete forslag til forbedringer av rettssikkerheten Nemlig flere ansatte og konkrete lovendringer om blant annet styrket sakkyndigordning og andrehåndsvurdering av tvangsvedtak. Dette stemmer regjeringspartiene ned. Arbeiderpartiet foreslo i forrige uke i Stortinget å nedsette et ekspertutvalg som skal foreta en gjennomgang av norsk barnevern.  Formålet er å forsterke rettssikkerheten i barnevernet generelt, og å få vurdert EMD-dommene spesielt. Dette forslaget fikk dessverre heller ikke flertall.

Samtidig registrer jeg at statsråden i sin redegjørelse konstaterte at barnevern-saker er  en omdømme-belastning for Norge.

Systemsvikten i barnevernet handler i tillegg til de mange sakene i Den Europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) også om alvorlig ulikhet i tilbud, avhengig av bosted, etnisitet, kultur og klasse. Forskning viser at familier med høy grad av levekårsstress- og utfordringer pga dårlig økonomi og språk-barrierer, ikke møtes på samme vis som familier med høy utdanning. Familier med annen kulturbakgrunn og egen urbefolkning får ikke omsorg og hjelp tilpasset deres behov. Sårbare barn og familier som sliter, trenger gode og kvalifiserte voksne med nok tid til å skape tillit og å utvikle tilbud. Rapporten etter nedstengningen viste at sårbare barn ble sviktet, og barneombudet kritiserte at mange barn ikke hadde fått innfridd sine rettigheter til beskyttelse og skolegang.

Vi har nå fått en ny rapport «Det var ikke bare ferie» om barn som er sendt til, eller etterlatt til ufrivillig utenlandsopphold.  Noen av dem til torturlignende opplevelser. Her må statsråden og regjeringen bidra til umiddelbar handling, for også her vises det svikt, ulik praksis, at tidligere handlingsplaner og engasjement ikke er fulgt opp, eller er utilstrekkelige. 

Å legge ansvaret på enkelt ansatte, barnevernstjenesten eller kommunene er for enkelt. Ansvaret for rettssikkerheten til alle barn og familier i kontakt med barnevernet ligger hos  regjeringen og Ropstad. 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere