Verdidebatt

Verdivalg i korona- og klimakrise

Hverdagen er på vei tilbake i Norge, selv om vi på langt nær er ferdig med koronakrisen. Ett positivt utslag av koronatiltakene er at klimagassutslippene har gått ned over hele verden. Hva som skjer på klimaområdet når samfunnet åpner opp igjen, vil vise på hvilken måte koronakrisen har påvirket klimakrisen og om hverdagen vår er endret.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Folk lengter tilbake til det vanlige og trivielle, til det vi kaller hverdagen. Selv elsker jeg mandager og synes at hverdagene er livet. Krisen har senket tempoet. Vi har fått mer tid til familien. Hjemmekontor og å være tettere på barna har gitt en annen hverdag med andre verdier i fokus. Digitalisering gjør at mer hjemmekontor kan fungere for mange i arbeidslivet. Ønsker vi oss tilbake til hverdagen akkurat slik den var? Vil vi tilbake til en verden slik den var før 12. mars? Kriser gir mulighet til endring, og de gir mulighet for å stake ut en ny kurs.

En ny kurs må til for at vi skal nå de globale bærekraftmålene innen 2030. Den overordnede målsettingen for bærekraftsmålene er at ingen skal utelates. Allerede det første året av dette viktige tiåret, rammer koronakrisen oss. Hvordan vil det påvirke arbeidet med å redusere ulikhetene i verden?

Koronatiltakene er et verdivalg, har KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad sagt. Hvis vi skal oppnå målsettingen i bærekraftsmålene om at 'ingen skal utelates', må vi tilpasse samfunnet til de som trenger det mest. I denne krisen har norske myndigheter tatt en beslutning om å stenge ned samfunnet og begrense spredningen av viruset nettopp av hensyn til eldre, til de om har underliggende sykdommer og de som er særlig utsatte. Det er solidaritet i praksis og gjenspeiler et samfunn som har tatt et verdivalg om at ingen skal utelates.


Det er også et verdivalg å ta klimakrisen på alvor. Det er en krise vi hadde før koronaen, og som vil være like stor etter koronaen. Rapporter viser at forurensningen globalt har falt dramatisk de siste månedene på grunn av nedstengningene i mange land. Nå rapporteres det at i enkelte steder i Kina er forurensningen tilbake og faktisk høyere enn før korona. En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner sendte for noen uker siden brev til regjeringen og tok opp frykten for at koronakrisen overskygger andre krisen, og spesielt klimakrisen. Selv om vi i en tid har måttet senke produksjonen, kutte utslippsdrivende reising og redusere forbruket, bør ikke tiden nå brukes til å akselerere klimagassutslippene igjen. Samtidig som vi tar hverdagen tilbake, bør vi nå bygge videre på de positive endringene vi har måtte gjøre i møte med pandemien. Koronakrisen har vist at verdens ledere kan ta tøffe valg når situasjonen krever det. Fremover må vi fortsette med å ta krevende beslutninger om vi skal få en bærekraftig hverdag for oss selv og våre barn og barnebarn.

Utfordringen går ikke minst til våre politiske ledere. Dette er krevende tider å være leder, både globalt, nasjonalt og lokalt. Det fattes viktige beslutninger som angår oss alle. Våre ledere står i vanskelige dilemmaer i en krisesituasjon som denne. Skal de ta hensyn til de menneskene som er særlig utsatte? Eller skal de ta hensyn til samfunnet som helhet, økonomien, arbeidsplassene, og alle som er avhengig av at samfunnet går videre? Dette er krevende – og det er samtidig et viktig verdivalg. Det samme er valget om vi skal øke bærekraften i livene våre, og om vi skal overlevere en bærekraftig verden til generasjonene som kommer etter oss. Vi verdsetter alle det samfunnet vi er en del av. Et samfunn som er velfungerende, hvor vi lever i frihet og velstand, med god økonomi og gode tjenester, og hvor vi også har et sikkerhetsnett som tar imot de som faller eller har behov for det. Vi har et ansvar for vår søster og bror, om det er de som lever midt iblant oss her i landet, eller om det er de som lever i den fattige delen av verden.

Vi må fatte verdivalg som har noe å si for veien videre for oss som enkeltpersoner og som samfunn. Som generalsekretær i Digni, en paraplyorganisasjon for misjonsorganisasjoner og kirker som driver bistandsarbeid, ser vi tydelig hvordan klimaendringen slår ut for matproduksjon, menneskers bosted og levekår. I bistand og utvikling er det avgjørende å ta hensyn til de menneskene som trenger det, til de som ikke har samme forutsetninger som vi som bor i et velferdssamfunn. I denne krisen gjelder det mennesker vi kjenner og omgås, men som ikke tåler viruset like godt som andre. I koronakrisen og i mange andre kriser, som klimakrisen, gjelder det medmennesker utenfor landets grenser, mennesker vi ikke har det samme forholdet til, men som like fullt fortjener å ikke bli utelatt. Dette er et verdivalg vi som samfunn vil måles på.

De globale bærekraftmålene er mål ikke bare for fattige land. De gjelder like fullt for Norge, for kommuner og lokalsamfunn. Med bærekraftmålene har vi alle blitt ‘utviklingsland’. Vi har et stykke å gå for å leve bærekraftig og klimavennlig i hverdagen. Det er ikke ‘dem’ og ‘oss’ lenger – det er ‘vi’. Og dette ‘vi’ inkluderer hver eneste en. Leave no one behind.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt