Verdidebatt

Jesu frelsesvei

Måtte det ikke vare lenge før mange innser at det å forfekte kristen teologi - slik nå enn det kommer til uttrykk i mylderet av forvirrende utgaver - ikke nødvendigvis leder kristne til å følge Faderens ord og vilje slik Kristus gjorde.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

 Følger jeg Guds Herlighet - også forstått som oppfyllelsen av "Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet" i Evangeliet i  ord og vilje, avviker jeg ikke så mye som et hårstrå fra den frelsesvei Jesus Kristus åpenbarte. Hvordan skal kristne - på en selvfølgelig og forståelig måte - kunne se overgangen fra deres tro og til Faderens rike her på jorden med hensyn til det de forfekter? 

Mange kristne har kommet til at ingen handling for Gud nytter på grunn av vår syndefulle, skrøpelige og tilkortkommende natur, men bare tro alene er tiltalene for Gud. Hvordan har kristne kommet frem til dette? Hvordan skulle dette kunne belyse martyrene og alle de Gud har prøvet og testet så hardt de kan tåle for deres hengivenhets pålitelighet og tros verdi - i all deres mangfoldige tjeneste i nestekjærlighet og kjærlighet til Gud?

For ikke å nevne Jesus selv at hans eksempel nærmest er nullet ut og bare hans ultimate prøvelsens eksempel står alene igjen? Ikke for etterfølgelse om det skulle være, men for at vi skal slippe å gå den vei han gikk, siden (om mulig å forstå) han har sonet straffen for oss alle, og ved hans soning har vi kunnet gå fri. Det som under alle omstendigheter står tydelig og klart igjen nå, er at ingen kristen menighet eller forsamling - synlig for meg - synes å ha forfektet en teologi og lære fordelaktig for å lette og lede kristne smertefritt til den overgangen jeg skriver om.

Ofte refererer kristne til hva Jesus har sagt, nærmest som om Jesu ord skulle ha sitt opphav hos han alene, men Jesus tilhører det nivået som gjelder Menneskesønnen - der Ånden er én og det guddommelig åpenbarte har sin opprinnelse hos Gud - som er Én. Det er bare på de troendes nivå at det er splittelse, men menneskehetens enhet er selvsagt oppnåelig og vil bli oppnådd også på dette nivået. Det er denne enheten som er avgjørende for Guds rike her på jorden.

Umiddelbart kan mangt med guddommelige åpenbaringer sikkert være vanskelig å forstå og forholde seg til for de fleste av oss troende - med tanke på disse åpenbaringenes dybder, referanser og evige rikdommer. Forholdet jeg skriver om her er ikke vanskelig å forstå. Det er et tilsvarende forhold som mellom Faderen og Sønnen - bare at nå er det de troende som forholder seg til Faderen - etter Sønnens eksempel. 

Dessuten, det er jo dette som utgjør kjernen i Evangeliets forventningsfulle budskap, og dermed har utgjort forventningen i sann kristen tro. Forventningen om at dagen ville komme og de som har trodd på Jesu ord skulle få forholde seg til Faderen etter Jesu eksempel. Nå har Faderen manifestert seg og har etablert sitt rike her på jorden (som i himmelen). Hva holder de kristne tilbake?

Kristen teologi og lære synes for meg i de fleste tilfeller å ha beveget seg bort fra det å gjøre kristne forberedt og mottakelig for oppfyllelsen av å søke Guds rike her på jorden, men oppstandelsens Dag er nå.

Jeg er ganske sikker på at noen kristne vil bli støttet til å forstå det jeg skriver. Etter hvert vil det bli flere som forstår og som er i bevegelse fra mange ulike bakgrunner; fordi de har søkt Kilden selv og dermed fått bekreftelsen de trenger.

Mitt håp er at ingen er blitt såret ved mine ord så langt i prosessen, men jeg har valgt å tydeliggjøre for å skape refleksjon og bevegelse.

Med vennlig hilsen

Svein-Ole Hansen

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt