Hilde Kayser Rohde

1

Åpent brev til biskop Halvor Nordhaug

Publisert: 1. jun 2020

Åpent brev til biskop Halvor Nordhaug

Den siste tiden har vi vært vitne til en ganske dyptgripende polemikk i kjølvannet av utgivelsen av din bok: «Men hva med de andre?» Jeg har ikke lest boken, men mener likevel at jeg har fått et slags bilde av hva du ønsker å formidle.  

De viktigste faguttrykkene har vært inkluvisme og ekskluvisme. Du skriver i et av innleggene dine at «inkluvistene tror også at tilhengere av andre religioner kan inkluderes i frelsen. Men denne inkluderingen skjer ikke utenom Jesus Kristus, men nettopp ved ham.» Hva mener du med det? Frelsen skjer selvsagt ved Jesus Kristus, men ikke uten at Jesus Kristus blir tatt imot. Og når du bruker ordet «kan» (inkluderes i frelsen), blir jeg også litt i stuss. Umiddelbart vil jeg tolke det som at du ser er en mulighet for at disse kan få del i frelsen. Men hva skal til, og hva er kriteriene for å komme inn under denne kategorien?

Jeg oppfatter deg dit hen at du på en måte ønsker å helgardere deg. «Frelsen skjer kun gjennom Jesus». Ja takk! «Frelsen kan også skje uten et personlig forhold til Jesus.» Ja takk! Men er dette noe vi skal forkynne? Er ikke evangeliet tydelig fra Jesu munn? Hvem har bedt oss om å finne på et nytt evangelium? Hvem tør å si til Jesus når han taler om dommen: du tar feil, eller: du mente det vel ikke så bokstavelig?

Du skriver et sted at du ikke «lander» i inkluvismen, men i en bønn og et håp til Gud om frelse for «de andre». Du sier videre at du tidligere lot spørsmålet stå åpent, men at du nå har tatt ett steg til. Hva eksakt utgjør dette steget?  Det lurer jeg veldig på. Det finnes vel knapt et kristent menneske som ikke har kjent på den samme nød for ufrelste som du har. Men skal dette danne grunnlaget for en ny lære? Nei, så absolutt ikke! Denne nøden vil vi dessuten måtte leve med uansett, for som du skriver: «de andre» kan inkluderes i frelsen. Det finnes altså ingen frelsesvisshet i inkluvismen, kun en antagelse.

Min bønn er at vi alle må la spørsmålet om dommen og livets utgang stå åpent i tillit til Han som ser det hele bildet og attpåtil er en rettferdig Gud (som det står i bibelen.) Vi kan aldri forstå Gud fullt ut og må ikke la vår uvitenhet danne grunnlag for å stemple Ham som ukjærlig eller urettferdig. Vi er kalt til å ta imot evangeliet som et lite barn. Så la oss gjøre det.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere