roger Robberstad

fotograf
8

EtterPinseTanker

Pinsen og den karismatiske forståelse

Publisert: 1. jun 2020

Når dette skrives er det første Pinsedag, 

"Kirkens fødselsdag". Dette er en dag med bismak. Automatisk kobles begrepet til evangelikales misbruk med nådegavene, helbredelse og tungetale, noe som ikke minst er synliggjort i ytterliggående karismatiske grupperinger.

- Det er en interessant detalje som er lett å hoppet bukk over, Jesu disipler hadde de siste dagene fra Kristi himmelfart til nå nærmest blitt ett antiklimaks, lufta var gått ut av ballongen.
- Så skjer dette merkelige fenomen "Den hellige ånd kom ned over disiplene som ildtunger". og de startet sikkert noe forrvirret å snakke i helt andre språk enn de kunne og som var deres eget.
- Det synes ut som om Apostlene, som hadde sett Jesus med egne øyne fikk med seg noe mer og som de på dette nivået fikk eksklusivt selv men det ble på en eller annen måte inkorporert i urkirken og videre framover..
- Men først, tilbake til pinsedag:
I Jerusalem var dette også en religiøs jødisk fest Og disiplene må ha fått en slags kickstart.

- Den greske legen Lukas skriver i sin andre bok "Apostlenes gjerninger: "Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne." I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt. Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål? Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!» De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: «Hva er dette for noe?» Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.»
Altså kom Den hellige ånd ned over alle som var der, og det sier seg selv at disse jo ikke var kristne!
- Lukas skriver videre: «I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt. Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål? Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!»" ...«Hva er dette for noe?»...Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.»"

- Her hjemme går assosiasjonen lett til små lukkede sekteriske menigheter og grupper hvor porten inn til aksepten som fullverdig medlemmer først er der når du blir presset fram tll å "tale i tunger".

- Helt konkret historisk så dukket disse fenomenene opp rundt 1900 i USA og skandinavia!
Dermed oppstår spørsmålet om hvor var det var blitt av disse nådegavene i perioden fra etableringen av kirken og til 1900? -

Paulus hadde en sterk reaksjon misbruk av nådegavene og ikke minst kommer dette fram mot tungetalen som fikk innpass hos menigheten i Korint.

- Byen var etter datiden en viktig handelsby:. «Ikke alle kan dra til Korint» er et samtidig gresk ordtak. Grunn til det var av den dyre levestandarden som hersket i byen. I de etablerte kretsene var tungetale på moten (!) og dermed havnet fenomenet inn i lokalmenigheten.
- Dette reagerer Paulus på og samtidig så ville han ikke være for brå og han skrev sitt vakreste stykke poesi "Kjærlighetens høysang" som starter slik:
" Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet."

En sterkt påminning fra Paulus!
Så hvor ble det av nådegavene? De ble bakt inn i kirkens hverdag i sakramentene, og dermed viser att det er innholdet som teller, ikke formen!

- Men tungetalen da??
-Den er nå noe så enkelt som forkynnelsen av kirkens oppstandelsesbudskap og kommunikasjon mellom kirken og og da er vi tilbake til Pinsedag som kan defineres som kristendialogens dag.
Gledelig etter Pinse!

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere