Verdidebatt

Tilpasning og identitet

Etter mitt skjønn tar ikke Travis – og Elgvin – tilstrekkelig høyde for at islam, til liks med annen religion og sekulær materialisme, er en åndsmakt som driver bort fra evangeliet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Min gode kollega, Torleif Elgvin, og jeg har diskutert offentlig spørsmålet om såkalte muslimske etterfølgere av Jesus tidligere uten at vi har latt oss overbevise av hverandres argumenter. Når jeg avslutningsvis kort velger å imøtegå ham her, skyldes det primært hans drøye antydning i Vårt Land 28. mai om at vi som ikke følger John Travis i hans radikale C5-strategi, lefler med misjonskolonialisme.

Det er en underlig anklage i lys av samtaler jeg selv hadde med bredden av evangelikale kirkeledere i Dhaka, Bangladesh, i 2018. Disse bengalske lederne avviste – med teologiske argumenter – mine antydninger om i større grad å nærme seg innsidebevegelsenes strategi for å nå den muslimske befolkningen. Skepsisen i de yngre kirkene i sør mot disse bevegelsene er ikke ukjent og skal ikke blindt følges, men å plassere deres motstand som en form for misjonskolonialisme, faller på sin egen urimelighet.

Etter mitt skjønn tar ikke Travis – og Elgvin – tilstrekkelig høyde for at islam, til liks med annen religion og sekulær materialisme, er en åndsmakt som driver bort fra evangeliet. At kristen misjon skal våge å gå langt i kulturell tilpasning, er vi enig om. Kristen misjon må også bruke de tilknytninger som Muhammed hentet fra jødisk og kristen tro og kontekst som bro i misjonsoppdraget, ikke minst troen på at der bare er én Gud. Jeg lar meg derimot uroe mer enn Elgvin av de synkretistiske trekkene som også Travis bekrefter hos C5, og som er tydelig i noen av de bengalske innsidebevegelsene.

Elgvin antyder at dette ikke er en strategi men noe som Ånden har ledet inn i. Jeg skriver dette på vei inn i pinsen og med stor glede over dens budskap. Det er likevel vanskelig å forholde seg til argumentet, da det i en ramme av åndelighet lett unndrar seg for prøving. Åndens primære oppgave er å herliggjøre Kristus. Jeg er ikke i tvil om at alle som retter sin misjonstjeneste mot den muslimske verden, drives av nettopp det.

Etterfølgere av Jesus bekjenner med den universelle kristne kirke at Jesus Messias er kommet som Guds Sønn i kjøtt og blod, også når det er selve anstøtet. Jeg kan ikke forstå det annerledes enn at en slik tro er i strid med å ha en muslimsk identitet.

Rolf Kjøde, Høgskolelektor NLA Høgskolen

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt