Viser til innlegget «Hva med pride?» av Tor Andreas Undheim. Jeg må bekjenne at Undheims innlegg oppleves direkte grovt, fordomsfullt og krenkende; ikke minst fordi han hevder å bygge sin argumentasjon ut fra kristen tro. Og «krenkende» fordi han også rammer meg og andre som medmennesker og troende. Nå er ikke jeg homoseksuell, men dog er jeg et medmenneske med fordring til ansvar, nestekjærlighet og rettferdighet som det nav Guds Ord stråler ut fra. Det gode og sanne består ikke kun av en overskuelig samling teologiske korrektheter som vi så kan bruke som Gudsautorisert og kontrollerende målestokk på vår neste og oss selv. Men det består i en grunnleggende livets rettvendthet som forutsetter en frigjøring fra vår inngrodde navlebeskuende egosentri. Den dagen vi endelig erkjenner dette vil vi også innse det utilbørlige og helt urimelige i dømmesyke og fariseisk selvtilfredshet: Den farlige og absolutt falske inndeling av menneskeheten i dem og oss, de dårlige versus oss gode, blir dermed umulig. Kjærligheten til Gud manifesteres i nestekjærlighet, ikke i bibeltroskap.
Den trosmessige og etiske forpliktelse er sidestilt: Alt, absolutt alt, som vi troende iverksetter av tanker, ord og gjerninger, må alltid ha sitt utgangspunkt i -og filtreres gjennom ovenfor nevnte nav.
NB: Kjennskap til Gud er identisk med å praktisere barmhjertighet, omsorg og nestekjærlighet. Dvs elske sin neste som seg selv; det handler om identifikasjon. Den sistnevnte fordring er ensbetydende med å erkjenne at menneskeheten er én, slik Gud er én. Dvs vi er alle søstre og brødre - uansett tro og livssyn, kjærlighet er m.a.o. en viljespreget holdning:
Jesus satte for øvrig aldri opp det kjennetegn at vi skulle være bibeltro eller ikke. Men at vi skal kjennes på gjerningene: Når du realiserer Guds bud, så realiserer du deg selv. Det vi gjør overdøver altså det vi hevder, og setter alle våre flotte lister med teologiske korrektheter i sitt rette lys. Det å være en troende og menneske underveis handler altså om holdninger, praksis:
Nestekjærlihgheten er m.a.o. kongeveien til kunnskap om- og kjærlighet til Gud.