Kjell G. Kristensen

117

Mika, Jesaia og Jeremias ord til makthaverne

Det ellers så omtalte landområdet i Midtøsten som omtales som en profeti i oppfyllelse, vil man med tiden se store forandringer på, og noen fred der i gården blir det nok ikke i følge profetene. En av dem er profeten Mika. Han har sett det som er under oppseiling.

Publisert: 26. mai 2020

Profeten Mika ser dagens situasjon med den suverene makten landet har fått ovenfor fattigfolk, han roper ut et ve over de mektige som tar den marken de har lyst på, og røver husene deres fra dem, tvinger under seg mann og hus, bonden fra hans eiendom. 

Og Herren er enig: Jeg tenker ut ulykke over denne slekten, den kan dere ikke fri nakken fra. Dere skal ikke lenger gå stolte omkring, for dette blir en ond tid. Den dagen skal de synge en nidvise og klage en klagesang over dere: «Vi er herjet og ødelagt! Mitt folks jord blir gitt bort, ja, tatt fra meg. Markene våre blir delt ut til frafalne.» Da skal du ikke ha noen i Herrens forsamling til å kaste lodd og dele ut jord.

«Hold opp med å profetere!» sier profetene.«Slik må ingen profetere! Tar skjellsordene aldri slutt?»

Hva er det du sier, Jakobs hus? Har Herren mistet tålmodigheten? Er det slik han handler? Har jeg ikke gode ord til dem som ferdes rett?

Men folket mitt har alt stått fram som en fiende. Dere drar kappen av fredelige folk. De som vandrer trygt, blir krigsfanger. Kvinnene i folket mitt driver dere bort, fra hjemmene de var glad i. Dere har for alltid tatt min ære fra småbarna hennes.

Stå opp og gå! For dette er ikke noe hvilested. Fordi det er urent, skal det ødelegges, og ødeleggelsen er voldsom. En som fór med løgn og bedrag og sa: «Jeg spår for deg om vin og drikk», det ville vært en profet for dette folket!

Mika har sett dagens situasjon og viser til Jes.5., som kaller Israel for Herrens vingård i dette kapitlet. Liksom Mika, roper Jesaia også ut ve over de mektige, og her i ligger også min bekymring for den svakest stilte part: 

Ve dem som legger hus til hus og føyer åker til åker helt til det ikke er plass igjen, og dere er de eneste som er bosatt i landet!

For vingården til Herren over hærskarene, det er Israels hus, og menneskene i Juda er hans kjæreste hage. Han ventet rett, men se, det kom blod, rettferd, men se, det kom skrik!

Advarslene er der ovenfor det å ta seg til rette:

Herren vil rive ned gjerdet og tråkke ned muren til vingården sin, og gjøre den til en ødemark. Den skal ikke lukes eller beskjæres mer, men torn og tistel skal gro der. Han vil nekte skyene og la regnetfalle på den, og folket skal måtte dra i eksil.

Og Jeremia kaller profetien for Israels fall i kap.2.: Er Israel en slave som er født i huset? Hvorfor er han da blitt bytte? Unge løver brøler og knurrer mot ham. De gjorde landet hans til en ødemark, byene ble brent så ingen kan bo der.

Dette er advarsler til Jakobs hus, det blir som det er profetert om det ikke bøyer av, om ikke i vår tid, så senere. Løvene knurrer allerede. Til slutt vil løven av Juda komme dem til hjelp. (Åp.5.5)

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
20 dager siden / 1479 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 1288 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
11 dager siden / 1062 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
7 dager siden / 958 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
29 dager siden / 611 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
16 dager siden / 426 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere