Øystein Magnus

1

Skal vi la barn bli til i et marked?

Handler spørsmål om eggdonasjon og inseminasjon av enslige kvinner, om likhet og rettferdighet? Eller dreier spørsmålet seg heller om bruddet med naturens reproduksjon og den biologiske forbindelseslinjen mellom foreldre og barn, og dens betydning for hvordan vi forstår menneskeverdet?

Publisert: 25. mai 2020

Et vesentlig spørsmål skal stemmes over i Stortinget 26.mai. Revisjon av bioteknologiloven. Kortene synes å være fordelt selv om KrF ønsker å kjempe mot liberaliseringen på flere områder.

Det som berører meg er hvordan vårt samfunn beveger seg bort fra naturen, ikke bare ved den utstrakte urbanisering og fortrengning av andre arter fra deres habitater, men også innen menneskets eksistens. 

Vårt mantra i dag er likhet og rettferdighet. Men for hvem? Vi mennesker har til alle tider vært opptatt av hvem vi er og hvor vi kommer fra. Vi sammenligner oss med opphavet og undres over hvor de ulike trekkene kommer fra. Som foreldre leter vi, i barna våre, etter trekk fra oss selv eller våre for-mødre og –fedre. 

FN’s barnekonvensjon og menneskerettene er ment å forsvare alle menneskers rett til å kjenne sine biologiske røtter og om mulig vokse opp sammen med dem. 

Toneangivende stemmer, også i de politiske miljøer, har frem-snakket en virkelighetsbeskrivelse og -forståelse som for få år siden hadde liten gjennomslagskraft. Nå er den imidlertid blitt en «sannhet». 

I diskusjonen om tilgang til de ulike former for assistert befruktning legges i dag vekten på at loven skal være rettferdig og lik. Men rettferdig for hvem? Jo, for voksne mennesker uansett tro, legning og etnisitet, men ikke kjønn. Dette er og blir en kvinnerettighet, noe som gjenspeiles i hvem som debatterer og hvilke stemmer vi hører. 

Mine verdier sier meg at barn ikke skal produseres slik vi produserer varer vi ønsker oss. Jeg har dyp medfølelse for de enkeltmennesker eller par som ikke kan reprodusere seg uten hjelp. Jeg har da også brukt brorparten av mitt faglige liv til å utrede og behandle barnløshet. 

Men for meg er hovedfokuset avkommet – den som kommer til ved hjelp av våre moderne teknikker. De barn som fødes etter behandling skal få møte sitt biologiske opphav, og så langt det er mulig få leve opp med dem. 

De fleste slår seg til ro med at donasjon av kjønnsceller skal være åpen, underforstått at barnet kan få kjennskap til biologisk mor eller far når de fyller 18 år. Forutsetningen er imidlertid at foreldrene forteller barnet om dets tilblivelse, og studier viser at kun et mindretall gjør det. 

Man kan ikke spørre et menneske om det ikke ville være født – når det er født. Det er heller ingen grunn til å anta at infertile, homofile eller enslig voksne har mindre kjærlighets- og omsorgsevne enn fertile heterofile. Dette er bekreftes i enkelte studier av barn som vokser opp i ulike familier viser. 

Men det er først som voksen og modent menneske vi spør oss selv om hvem vi er og hvor vi kommer i fra, kanskje spesielt når vi selv ønsker oss barn. Det er veldig mange historier om donorbarn som søker etter opphav og halvsøsken, noe som bør mane til refleksjon over hva vi nå beslutter.

Hvis et menneske ikke har befruktningsdyktige kjønnsceller, eller mangler helt disse celler, kan en ikke reprodusere seg. Men det går an å kjøpe disse livets frø i et marked. I dag kan man også kjøpe ferdige embryoner (befruktede egg, små påbegynte fostre) fra internasjonale firma, lekkert og elegant markedsført. Man kan kjøpe embryo med angitte genetiske egenskaper, ikke bar kjønn, øyenfarge, osv, men også sannsynlighet for god helse og langt liv. 

Dette er en del av det globale marked som vi ikke kan beskytte oss mot. Hva hver enkelt norsk kvinne og mann gjør i sine liv for å skaffe seg barn blir opp til den enkeltes verdier og moralske ansvar. Men at vi som samfunn skal fortrenge naturen og legitimere produksjon av barn laget med innsatsvarer fra en egg- eller sædbank, for å tilfredsstille voksne menneskers behov – det ønsker ikke jeg. 

Øystein Magnus

Gynekolog, Dr.med. 

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
20 dager siden / 1479 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 1288 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
11 dager siden / 1062 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
7 dager siden / 958 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
29 dager siden / 611 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
16 dager siden / 426 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere