Sverre Holm

6

Gratulerer til en bemerkelsesverdig genetiker

«Gud kan tilbes i en katedral eller i et laboratorium», har genetikeren Francis Collins sagt. Når han nå får en prestisjetung pris for å skape fred mellom kristen tro og vitenskap er det oppmuntrende.

Publisert: 27. mai 2020

Det er akkurat blitt kjent at Francis Collins (70) får Templeton-prisen på 1,3 millioner dollar for å ha fremmet forsoning mellom naturvitenskap og spiritualitet. For oss som er opptatt av å skape fred mellom kristen tro og vitenskap er dette veldig oppmuntrende. Prisen har vært delt ut siden 1972 og har tidligere gått til blant annet Moder Theresa, Dalai Lama og Desmond Tutu.

Tro og vitenskap. Genetikeren og legen Francis Collins ledet arbeidet med kartlegging av menneskets genom og han har også gjort banebrytende arbeid for å forstå genet bak cystisk fibrose. Nå er han leder for National Institutes of Health i USA, verdens største finansieringskilde for helseforskning. Selv har jeg aldri fått midler derfra, men jeg har skrevet flere artikler sammen med amerikanske forskere som de har støttet.

Collins sier at «jeg tar min tro seriøst og jeg forsøker å praktisere den hver dag i uka, ikke bare på søndager». Da han kalte boken sin forGuds språk: En forsker presenterer indisier for tro , knyttet han forbindelse til en annen gigant i vitenskapshistorien, Johannes Kepler. På 1600-tallet utbrøt han at «Gud ville at vi skulle erkjenne naturlovene, da han skapte oss i sitt bilde, for at vi skulle ha del i hans egne tanker». Kepler var da på sporet av å forstå planetenes elliptiske baner, mens for Collins er det DNA som er Guds språk. Begge rammer de inn en vitenskapshistorie som gjennom mer enn fire hundre år har bestått av mange som har integrert sin tro og sin vitenskap.

Evolusjon og genetikk. Collins er bemerkelsesverdig fordi han står midt i det feltet som mange regner som det mest problematiske når det gjelder å forene vitenskap og kristen tro: evolusjon og genetikk. Det er et felt der mange nok mener at de lar seg forene, men de klarer kanskje ikke å uttrykke hvordan. Andre mener at vitenskapelige funn truer deres tro. Selv sier han at han er overrasket over at boken hans fra 2007 fikk så god mottakelse og hvordan det ledet ham til å starte stiftelsen Biologos, (liv: Bios, gjennom Guds ord: Logos). Biologos er blitt en av de ledende stemmene når det gjelder å skape fred mellom evolusjon og tro, og er særlig viktige i et land som USA, der dette temaet er mer polarisert enn mange andre steder.

Fra ateist til kristen. Collins sier selv at han ble ateist da han studerte kvantefysikk, fordi det så ut som at andreordens differensialligninger var alt som trengtes for å beskrive livet. Etter dette begynte han på legestudiet der han møtte en pasient som etter å ha forklart hvordan troen på Gud ga styrke selv i en håpløs situasjon, spurte ham om hva han trodde på. Han kunne ikke svare, men forsto at ligningene ikke var til mye nytte for å håndtere sykdom og død.

Dette startet en søken som tok ham til C.S. Lewis og derfra til Kant som sier at «to ting fyller mitt sinn med stadig større undring og ærefrykt jo oftere og grundigere jeg tenker over dem: stjernehimmelen over meg og den moralske lov inni meg». Han oppdaget en rikdom av filosofisk og teologisk tenking som overgikk alt han hadde møtt i ateismen. Til slutt endte han opp hos Jesus Kristus, da han fant at beretningen om ham historisk sett er troverdig, og at hans utsagn om å elske sin neste og at han er Guds sønn, enten må komme fra en som er gal eller fra en som snakker sant. Som 27-åring overga han seg og ble en etterfølger av Jesus.

Stor omtale. Pristildelingen til Collins er dekket av medier fra Physics Today, Scientific American og til Christianity Today. Hans tanker om vitenskap og tro er vel verdt å ta med seg: «Bibelens Gud er også genomets Gud. Han kan tilbes i en katedral eller i et laboratorium. Hans skapelse er majestetisk, fantastisk, intrikat og vakker – og den kan ikke være i krig med seg selv.»

(Vårt Land, side 12. 25. mai 2020)

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere