Øystein Blymke

Tidligere ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet
55

Krig og gudstro – i rettferdighetens navn.

«Apokalypse - Annen verdenskrig» heter en nylig sendt NRK dokumentar. Den viser krigens grusomheter. Den er en påminnelse til oss alle, om hvor umenneskelig vi kan være mot hverandre, når krigens redsler har tatt grep i oss. En krig, fylt av massedrap og ødeleggelse av andre menneskers liv og eiendom. En krig der den ene mener å ha rett til, å tvinge den andre i kne - koste hva det koste vil. En krig der den ene vil tvinge den andre til å oppgi sine ugudelige og inhumane oppfatninger om hvilke verdier det er verd å kjempe for. En krig for frihet, likeverd og menneskeverd. En krig som nok kan føres i rettferdighetens navn, men også i Guds navn?

Publisert: 25. mai 2020

I uminnelige tider har krigen satt blodige spor, og formet menneskenes dystopiske tanker. Og kanskje det verste av alt: Mennesket har kriget i Guds navn, og påberopt seg sin egen religions Guds- forståelse for hva rettferdighet er. Mennesket har søkt Vår Herres tilgivelse, for all den død og elendighet som har fulgt i krigens fotspor. Og tilgivelse har det fått, I rettferdighetens og i Guds navn. 

Hvilken Gud er det vi mennesker søker tilgivelse hos - for våre ugjerninger? Er det kjærlighetens Gud eller rettferdighetens Gud?  Vår alles Gud, eller bare vår egen Gud?

Krig er umenneskelig brutalt og destruktivt, men dessverre også et lovlig  virkemiddel når alt annet er prøvd, og vår frihet og selvstendighet likevel forblir truet. Ingen skal ha rett til å krenke vår rett til å leve vårt liv slik vår egen Gud og vår egen religions etikk har gitt oss rett (og plikt) til.  

Vår egen religion kan imidlertid tolke sin Guds syn på frihet, nestekjærlighet og rettferdighet vidt forskjellig fra hva andre religioner legger til grunn for sin Gud. I krig som i fred vil ens egen Gud alltid stå på deres side - i spørsmålet om rett og galt. Og ikke minst når krig raser, og den apokalyptiske virkelighet rammer oss alle. 

Krigens logikk sier oss at vi kan ta liv. Ut fra nødvendighet (nødretten og folkeretten), men ikke som del av ondskapens gjerninger, og for ondskapens egen skyld. Men, hvem andre enn mennesket selv, kan stilles til ansvar for "bare" å ha begått det nødvendige drap, og ikke det ondskapsfulle?

Troen og tvilen på hva Gud den allmektige har av ansvar og forståelse for, av krigens redsler, og dens legitime drap, har nok ridd mang en soldat opp gjennom tidene. Og selv for en feltprest, en general eller en ansvarlig politiker, har nok den religiøst betingede tvilen og troen ført til mang en søvnløs natt. Netter fylt av tanker om hvordan man skal forklare for soldaten, og for alle landets borgere, nødvendigheten av krig. En forklaring som både må være basert på harde realpolitiske oppfatninger, men helst også på religionens etiske forestillinger om Gud allmektighet, kjærlighet og rettferdighet - i krig som i fred.

Den nye forsvarssjefen vår reflekterer litt her i VL forleden over flere vanskelige etiske og religiøse dilemmaer som krigen trekker med seg; Om Guds tilstedeværelse og krigens logikk. Generalen sier blant annet at han «tror guden man ber til på landsbygda i Afghanistan er den samme guden man tror på i hjembygda Bjerkvik.» 

Ordene forekommer både forstandige og logiske. De kan vel også tolkes som en utfordring til enhver religion som i krigens apokalyptiske hete  gjerne vil fremstå som den rette og rettferdige, med egen Gud som veiviser til sannheten og det gode liv.

Kanskje er det derfor både det enkleste og beste for menneskene, å overlate til èn Gud å dømme over levende og døde - og da også over krigens nødvendighet og logikk. Og kanskje er det best å innse at man bare er et menneske, på godt og vondt. Et arme menneske uten de mange nådegaver, men med troen på at noe som er større enn dem selv. "Noe" som en gang i tidens fylde kan gi svar. Et svar om hvem eller hva som styrte og avgjorde den rettferdige krigen, med sine nødvendige ofre? Og hvem som ga oss den frie vilje som mennesker - til å leve i fred, og til å utkjempe krig? I all vår avmakt og utilstrekkelighet som menneske får vi bare håpe at «Gud har en mening med alt» 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
20 dager siden / 1479 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 1288 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
11 dager siden / 1062 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
7 dager siden / 958 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
29 dager siden / 611 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
16 dager siden / 426 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere