Verdidebatt

Er far og hans slekt uten betydning?

- Bør planlagt farløse barn bli en rettighet for single kvinner? - Er en oppvekst uten far og hans slekt til barns beste? - Er voksnes selvrealisering viktigere enn barns rett til sine egne foreldre?- Greier ikke norske politikere å se forskjellen på enkeltindividers valg som er utenfor politikernes kontroll, og holdningsskapende lovgivning som påvirker hele kulturen?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Nina Jensen er en engasjert aktivist som kjemper for at egg- og sæddonasjon for enslige kvinner skal bli tillatt i Norge. Onsdag 20. mai fortalte hun i en artikkel i Vårt Land at hun som 43-åring, singel og barnløs dro til Spania og ble befruktet med sæd fra en mann og egg fra en annen kvinne, altså dobbeldonasjon. Resultatet ble etter hvert to barn.

Jensen har vært åpen og offentlig om hele denne prosessen, bl.a. i en populær dokumentar på TV2 og ved innspill på ulike arenaer. Det er krevende, og ofte unaturlig, å omtale menneskers privatliv i det offentlige rom. Men når hun selv aktivt bruker sin historie og sine barn for å påvirke Stortingets lovgivning, er det berettiget å kommentere det hun skriver.

FAKTAFEIL

Jensen framstiller Norge som en sinke i Europa når det gjelder sæd- og eggdonasjon for enslige. Bare Norge og tre andre land forbyr dette, skriver hun. Men denne påstanden er direkte usann. Faktum er at Norge står sammen med 12 andre land som har liknende lovgivning, inkludert Frankrike, Tsjekkia, Østerrike, Slovakia, Slovenia og Polen, i tillegg til Italia, Sveits og Tyskland, som Jensen nevner. Denne informasjonen finnes bl.a. i et dokument fra Bioteknologirådet publisert 27. mars i år, med tittelen: «Skal enslige kvinner få rett til assistert befruktning?»

At ingen har korrigert Jensen og informert om de riktige tallene etter at hun kom med den samme påstanden i VG i 2017, og at hun nå gjentar den, sier ganske mye om presisjonsnivået og muligheten for feilinformasjon i en del offentlige debatter.

FORDOMMER?

Nina Jensen ser åpenbart ingen alvorlige etiske dilemmaer i det hun kjemper for. Mange har forståelse for hennes sterke ønske om barn, og de vil muligens også skjønne at hun som privatperson handlet slik hun gjorde. Men når hun skriver at skepsis mot egg- og sæddonasjon for enslige baserer seg på fordommer, er det direkte usaklig.

De fleste spørsmål angående barn innen bioteknologien inneholder dype etiske dilemmaer. Hvordan vi løser dem som samfunn, vil få store konsekvenser på sikt. Det handler faktisk om samfunnets menneskesyn: Er barn en rettighet som alle velfungerende kvinner (og menn?) har krav på? Ønsker samfunnet å legitimere og normalisere barn som en vare man kan få på fertilitetsmarkedet? Er far og hans slekt overflødig? Hva vil på sikt skje med synet på barn og familie, identitet og slekt hvis staten lovfester en slik ideologi?

Mange nordmenn mener at planlagt farløshet eller morløshet bryter med barns rettigheter og barns beste. Dette behøver selvsagt ikke å være begrunnet i fordommer, men i FNs Barnekonvensjon og i en sterk overbevisning om at barneperspektivet – inkludert barns prinsipielle rett til to foreldre – må veie tyngre enn voksnes drømmer, krav og selvrealisering.

Hva enkeltmennesker velger å gjøre, kan ikke staten styre. Men for barnas skyld kan og bør staten opprettholde viktige prinsipper og føringer i lovene som gjelder forplantning, foreldreskap og barns rettigheter. Lover skaper nemlig holdninger og endrer samfunnets verdier og tenkning. Å vedta lover som gjør voksnes selvrealisering til et dominerende prinsipp i statens familiepolitikk er verken bærekraftig eller barnevennlig. Tvert imot.

FORVIRRING?

Nina Jensens beskrivelse av sæd- og eggdonasjon fører trolig til forvirring hos en del lesere. Hun gir nemlig inntrykk av at endringene i Bioteknologiloven som FrP, Ap og SV nå fremmer, vil åpne for både egg- og sæddonasjon til enslige kvinner, altså dobbeldonasjon. Men dette ligger ikke i forslagene som nå fremmes. Der er nemlig forutsetningen at enslige kvinner må bidra med eget egg for å få sæddonasjon, og at par må bidra med enten egg eller sæd. I denne omgang ønsker altså flertallet på Stortinget at halvparten av barnets arveanlegg skal være fra en av foreldrene.

Foreløpig er det bare Venstre og MDG som har programfestet dobbeldonasjon, som innebærer at barnet ikke er i genetisk slekt med sine egne foreldre eller med sin enslige mor.  Selv om Arbeiderpartiet ser ut til å støtte Venstre og MDG i dobbeldonasjon, tyder alt på at single kvinner som ønsker å få barn med både donert egg og sæd i Norge, inntil videre må smøre seg med tålmodighet.

Øivind Benestad
Daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn

PS: Les mer om fars og mannens betydning i disse artiklene:

ALLE MANN TIL KATETERET
https://www.nrk.no/ytring/alle-mann-til-kateteret-1.14811708

POLITIMANN: KJÆRE FRAVÆRENDE FAR
https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/xPEj8R/politimann-kjaere-fravaerende-far

FORSKNING: SKILSMISSEBARN KAN BLI SYKE UTEN FAR
https://www.nrk.no/vestland/ny-forskning_-_-skilsmissebarn-kan-bli-sjuke-utan-far-1.14822017

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt