Erhard Hermansen

Generalsekretær, Norges Kristne Råd
17

Bioteknologiloven kan ikke hastebehandles!

Publisert: 25. mai 2020

Norges Kristne Råd lanserte sist onsdag rapporten «Hva er da et menneske…» Rapporten bygger på to års arbeid med bioteknologi hvor kristne kirker og trossamfunn tilsluttet Norges Kristne Råd har lyttet og lært, og fått stor respekt for hva bioteknologi kan tilføre menneskelivet – både på godt og vondt. Arbeidet bygger på innspill fra fagpersoner på området og egen teologisk drøfting av saksfeltet. 

Rapporten peker på flere aspekter som ellers er savnet i samfunnsdebatten omkring bioteknologi, konsekvenser endringer i bioteknologiloven vil få for sårbare grupper og for samfunnet. Sårbare grupper finner vi både blant dem som håper på endringer og dem som vil bli skadelidende av dem.

En hastebehandling av endringer i bioteknologiloven, slik det nå ligger an til er svært problematisk, og det er god grunn til bekymring over prosessen som har foregått på Stortinget de siste månedene og at nye momenter kan komme inn i lovverket uten først å ha vært på høring.

I bioteknologiens formålsparagraf heter det at formålet med loven er «å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.»

Vi skal være et samfunn med plass til alle. Nå kjenner mange på frykten for å bli et sorteringssamfunn og er bekymret for mulighetene forslagene til ny bioteknologilov vil åpne for. Jeg håper stortingspolitikerne hører frykten og bekymringen og bruker mer tid på å komme frem til lovendringer som ivaretar flere enn dagens forslag gjør.

Den norske kirkes biskoper sier i sin uttalelse tidligere denne uken at det er «avgjørende at menneskeverd i alle livets faser ikke blir ofret av hensyn til andre gode intensjoner. Vi kan ikke bygge et system hvor levedyktige fostre med ulike kromosomtilstander velges bort på grunn av sine egenskaper. Vi må heller arbeide for å sikre gode rettigheter og ordninger for foreldre med barn som trenger ekstra tilrettelegging». 

Jeg etterlyser en grundigere behandling, fordi dette er komplekst og nyansert. Ved å snakke sammen mer åpent og nyansert enn så polarisert som det er blitt nå, ville det kanskje være mulig å komme fram til en bedre løsning - der sårbare grupper ivaretas bedre. 

Endringer i bioteknologiloven kan føre Norge i en helt ny retning i synet på menneskeverdet. De teologiske samtalene som ligger til grunn for rapporten «Hva er da et menneske..» har vært preget av å lytte til den sårbare og å drøfte hvordan bioteknologien forsterker og utfordrer menneskeverdet. Mennesket er elsket av Gud. Menneskeverdet er ukrenkelig. Ikke noe menneske er mer verdt enn et annet, og det må også være vår standard når vi går inn i de etiske dilemmaene bioteknologien bærer preg av. Hvordan mennesket best kan ivaretas er noe kirkene har fokus på både som globale organisasjoner og ikke minst i møte med enkeltmennesker i de livssituasjonene bioteknologien berører, hvor mennesker må ta vanskelige valg, og hvor menneskeverdet settes på prøve.

Det er god grunn til å være bekymret for hvilke følger lovendringene kan få for menneskesyn og hensynet til barn og sårbare grupper. Det er slik Den norske kirkes biskoper uttrykker det «… opp til fellesskapet å sette bruk av bioteknologi inn i en etisk ramme, og på den måten legge føringer for hva som anses som rett og galt. Det er derfor avgjørende at lovgivning på dette feltet skjer på grunnlag av en bred offentlig samtale». 

Konsekvensene av endringer i bioteknologiloven er ikke kartlagt, og arbeidet har gått for fort. Jeg ber stortingspolitikerne bruke mer tid og ikke hastebehandle bioteknologiloven. 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
20 dager siden / 1479 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 1288 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
11 dager siden / 1062 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
7 dager siden / 958 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
29 dager siden / 611 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
16 dager siden / 426 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere