Elisabeth Aukrust

4

Et samfunn med plass til alle

32000 nordmenn har til nå signert oppropet «plass til alle», så dette engasjer mange.

Publisert: 25. mai 2020

Om kort tid skal Stortinget behandle bioteknologiloven. FrP, SV og Arbeiderpartiet foreslår en kraftig liberalisering av lovverket uten høring eller konsekvensutredning, som jo er vanlig ved viktige og etisk kompliserte lovendringer. Sammen åpner de for betalt eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og utstrakt gentesting av ufødt liv. KrF arbeider nå for å hindre disse endringene. 

Konsekvensen av forslaget om tidlig ultralyd til alle gravide og NIPT-test, vil føre til at man oftere oppdager ulike utviklingsavvik hos barnet i mors liv. Det er uhyre sjelden at man da vil finne avvik som man kan behandle medisinsk. Det er som regel en god del usikkerhet knyttet til resultatene av testene, og det kan skape mye usikkerhet hos den gravide kvinnen. For de fleste diagnosene, f.eks. Downs syndrom, finnes det ingen behandling, og det kan være tungt for mange kvinner å skulle bære hele ansvaret ved et vanskelig valg alene. En del kvinner har i slike situasjoner opplevd et press om å ta abort. Dersom staten tilbyr seg å finansiere dette, er det et kraftig signal om at noen barn er mindre ønsket i samfunnet vårt. I Danmark og Island har det offentlige tilbudet om tidlig ultralyd resultert i at det knapt fødes barn med Downs syndrom, da 9 av 10 velges bort. Dette er ikke først og fremst et spørsmål om kvinners likestilling, men om alle menneskers likestilling, for ingen barn skal måtte bevise sitt menneskeverd, heller ikke barn med Downs syndrom. Kan vi komme dit at dette valget også utilsiktet vil kunne omfatte barnets kjønn og andre egenskaper? Det ønsker vi ikke, og vi må ha et lovverk som evner å ivareta både mor og barn (og far). Kampen om tidlig ultralyd er altså en kamp om hva slags samfunn vi skal ha og om samfunnet virkelig har plass til alle.

Det er også et spørsmål om ressursbruk i helsevesenet. I dag er tidlig ultralyd et tilbud til kvinner med høyrisikosvangerskap eller på medisinsk indikasjon, men med dette forslaget vil ca 50000 friske gravide ha rett til tidlig ultralyd. Dette vil bli svært kostbart og ressurskrevende, og man kan spørre: Hvilke andre tilbud skal Helse-Norge nedprioritere for å gi friske, gravide kvinner dette tilbudet?

Alle barns rett til å kjenne til sine biologiske foreldre er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Ved innføring av eggdonasjon og assistert befruktning for enslige vil barn bli fratatt denne muligheten. Spørsmålet om surrogati kan være neste skritt på den veien man her synes å slå inn på. Bildene av strandede surrogatbarn i Ukraina var et tankevekkende syn. Vi i KrF har stor forståelse for folks barneønske, men mener at vi må bruke føre var prinsippet ved så store endringer av bioteknologiloven. Vi mener at barns rett til kunnskap om sitt opphav og at syke og funksjonshemmedes likeverd er viktigere enn å benytte seg av de stadig nye muligheter som teknologien gir oss.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3750 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
18 dager siden / 1252 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
23 dager siden / 904 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
15 dager siden / 860 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
15 dager siden / 662 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
27 dager siden / 572 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 547 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere