Løgn er ofte i strid med lov og rett

Her mener jeg hele beskrivelsen er basert på, og trukket sammen i alt for forhastede slutninger ved å bruke Bibelen som brekkstang for en forståelse som ikke stemmer helt med skriften, så langt finnes det ingen dateringer der overhode som tilsier at tiden er inne for en overtakelse av landløftet. Det er mer komplisert enn som så, og ved bare å ta utgangspunkt i deler av bibeltekstene, og la resten ligge blir det hele noe uoversiktelig, og blir som en forkortet versjon hvor realitetene er utelatt.

Men det som foregår nå er nok en del av profetiene som langt fra er ferdige med saken.

I noen av dem står det at de skal bryte seg nybrott, det betyr kanskje at slik andre utvandrere har opparbeidet seg sin egen boplass der hvor det ikke bor noen fra før, bør nok de også gjøre det. Men det kommer nok senere.

Ordet betyr pionerarbeid, det er ikke det de driver med nå, men de sår blant torner, og det er noe dritt å så blant. For en periode kan det nok gå bra, men advarslene i skriften er formidable her, og muren de har bygget skal rives ned og landet vil igjen bli beitemark. Jesaia skriver om det.

Vi må gjerne ta inn over oss at skriften ikke er så lett å forstå da opplysningene er så spredt som de er, men det er fint å lese fra Mosebøkene hvor det fortelles om Jakobs (Israels) 12 etterkommere/ stammer, hvorav 10 av dem fortsatt er en myte, men de dukker opp igjen i Åp.7... Ikke bare det, men tilsynelatende vises det også til Jakobs (Israels) død, han ble bare 147 år og døde i Egypt, men ønsket ikke å bli gravlagt der.

Hvem er da hans etterkommere? - Jo, det fortelles at Jakob hadde Josef der ved sin side i Egypt og ba ham om ikke å bli begravet i Egypt. Dette står under Jakobs siste vilje.

I neste kapittel fortelles det at Jakob velsigner sønnene til Josef (1.M.48.) og her fortelles det at de skal arve landet (Kanaan), og når Jakob velsigner dem, fortelles det at gjennom dem skal navnet til Israel leve videre. Siden sa Israel til Josef: Nå skal jeg dø, men Gud skal være med dere og føre der tilbake til fedrenes land.

Etter å ha velsignet de 12 sønnene, dør så Jakob (Israel), og det fortelles at da han utåndet (døde) ble han forent med sitt folk, som siden begraves i Mamre i Kanan, et jordstykke som Abraham kjøpte for å ha et gravsted. - Altså ikke noe land så langt, men et gravsted.

Så dette med jødenes erobring av Israel og opprettelse av staten i 1948 og at det er noen varig løsning og oppfyllelse av skriften kan en nok se bort ifra. Det fortelles at Abraham ikke ble lovet noe land der så lenge han hadde barn (arvinger –5.Mos.2.4-5, Apg.7.5) Noe som også slår tilbake til fortellingene i Mosebøkene.

Her bør en kanskje revurdere om en har forstått alt skriftene setter segl for?

Hva er så befalingen til Israel i Jer.4? - Bryt dere nybrott! Ikke så blant torner! - Det henvises til flere steder angående dette.

At Israel nå blir omtalt for å ha okkupert land, er noe de selv også vedgår, og enda sies det at de er klar til annektering av Vestbredden i tillegg– hva i alle dager er det da? Er ikke det det samme som en okkupering? 

Gal.3.15f. skriver mer om løftet, men her blir det ikke oppfylt før etter den loven som kommer og blir overrakt ved engler (i v19, / se Matt.13.39 og englenes tid) så dette vet man vel hva betyr og når?

Overskriften sikter like gjerne til Jes.9 da fredsfyrsten kommer? Her finner man blant annet hvem løgneren er.